Nye og bedre rutiner ved Haukeland sykehus var temaet for radiograf og kvalitetskoordinator Bente Vees innlegg på ECR. Foto: Oda Vee

Bedre kvalitet i bruk av kontrast

Systematisk identifisering av risikopasienter har gitt kvalitetsforbedring i arbeidet med kontrastmidler ved Haukeland.

Bente Vee, radiograf og kvalitetskoordinator ved Haukeland universitetssykehus, presenterte et kvalitetsprosjekt fra Radiologisk avdeling på ECR.

Hovedtemaet var implementering av evidensbaserte protokoller for i.v jod kontrastmidler – prosess, resultat og oppfølging.

Formålet med prosjektet var å lage en retningslinje for kontrastmiddelhåndtering ved avdelingen. Denne ble publisert i 2010 etter vel to års arbeid, og omfattet hele prosessen fra A til Å – fra kliniker skriver henvisning til radiologisvar er sendt, og eventuelle bivirkninger er registrert og fulgt opp.

– Det har vært et omfattende arbeid. Mange steiner er snudd, forteller Vee.


Komplisert å innføre

I ECR-presentasjonen la hun blant annet vekt på at kvalitetsforbedringer er en kontinuerlig prosess. Siden innlegget bare kunne vare i syv minutter, måtte hun trekke ut en liten, men viktig og vanskelig del av arbeidet; hvordan implementere en evidensbasert protokoll i en kompleks digital organisasjon, både internt ved avdelingen og eksternt.

– Prosedyrer skal være evidensbaserte, og arbeidet med å implementere disse kan være komplisert. I den analoge verden kunne man ta et ark ut av ringpermen, og erstatte det med et nytt. I dag er det langt mer komplekst.

Den europeiske kvalitetsmanualen anbefaler at vi identifiserer pasienter med eGFR under 60 før bruk av i.v jodkontrast for å forhindre CIN (kontrast indusert nefropathi), og at blodprøven ikke bør være eldre enn syv dager. I dette ligger det to element som skal fungere sammen. Systemet skal klare å identifisere risikopasienter, og logistikken rundt blodprøvesvarene må fungere slik at pasienten er klarert for undersøkelse før timeavtale, forteller hun.


Identifiserte risikopasienter

– Før dette prosjektet var identifiseringen av risikopasienter mer tilfeldig. Vi hadde ikke systematisk oversikt over risikopasienter med redusert nyrefunksjon. Nå skal alle pasienter over 14 år der radiologen vurderer jodkontrast, ha en eGFR ikke eldre enn syv dager. Ny arbeidsflyt på ulike nivå er laget for å få til dette.

I alle kvalitetsforbedringsprosjekt er det viktig å undersøke om innførte endringer "virker". I ECR-presentasjonen ble spørsmålet reist om vi ved vår CT-seksjon, som i snitt har 10 000 injeksjoner med i.v jodkontrast pr år, klarer å identifisere risikopasienter, altså de med eGFR under 60. 12.4% av våre henviste pasienter hadde eGFR under 60. Ved å sammenligne tall fra en normalpopulasjon (10-12 %) og en canserpasientpopulasjon (12%) gir dette en indikasjon på at vi klarer å identifisere risikopasientene, sier Vee.

Medforfattere av presentasjonen var Anne Taule, seksjonsoverlege og Nina Kleven-Madsen, radiograf.



Her kan du lese deres abstract:

Implementing evidence-based protocols for i.v. contrast media; the process, outcome and follow-up

B. Vee, A. Taule, N. Kleven-Madsen; Bergen/NO

Purpose: The department of radiology at HUH aims to provide patients with services based on best available evidence in all aspects of imaging. Based on risk assessment and ESUR guidelines for administering i.v. contrast media (IVCM), a need was recognised for systematic review of current practice. The objective was to 1) survey and 2) improve all processes involving the use of IVCM. The overall aim is to utilise and increase the competence of all professions involved in the various steps involved to provide the best achievable quality in the use of IVCM; evidence-based practice.

Methods and Materials: All diagnostic use of IVCM; referral, radiology report, follow-up of sideeffects was reviewed. Main focuses were identifying precise, manageable measurement of kidney function (eGFR), patients at risk for CIN, NSF, thyroid patients, use of, i.e. metformin, classification and handling of sideeffects, responsibility (clinician, radiologist and radiographer) and patient information.

Results: By reviewing routines and implementing new procedures, the process has created awareness on the use of IVCM so that patient care and safety are met. It has been challenging to clarify the responsibility for each professional participant. Continued staff information and education throughout the process was important.

Conclusions: Evidence-based routines and procedures have been established, and are clearly communicated to all involved participants to achieve and maintain good practice. A successful implementation requires continuous focus (dynamic process) from dedicated staff to follow-up; implement new knowledge and adjust the daily routines. Quality indicators for evaluating the effect of implementation must be developed.

Til toppen