CT på hjul uten radiograf
Takket være et forskningsprosjekt har Østfold en egen slagambulanse. Men den portable CT-en den er utstyrt med, betjenes ikke av radiografer. Det liker NRF dårlig. Prosjektlederen mener det kan forsvares.
Norges første slagambulanse har rullet på de østfoldske veiene siden oktober 2014. Forskningsprosjektet er kommet i stand ved et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Sykehuset i Østfold og OUS Rikshospitalet.
– Formålet med CT i ambulansen er spesielt å kunne utelukke blødning, sier Jostein Gleditsch ved Avdeling for bildediagnostikk på Sykehuset Østfold til Hold Pusten.
Dette fordi hjerneslag som skyldes blødning har en annen behandling enn de som skyldes blodpropp.
Ansvarlig for prosjektet er Maren Ranhoff Hov. Hun er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og forteller Hold Pusten at erfaringene så langt er gode.
– I gjennomsnitt tar det 11,5 minutt før pasientene er undersøkt, sier hun, og legger til:
– Dette gjør det mulig å starte behandlingen tidligere når pasientene er fremme ved sykehuset samt å unngå turen til lokalsykehuset for pasienter som skal direkte til Rikshospitalet.
– Bør ha med radiografAmbulansen er bemannet med en anestesilege, en paramedic og en sykepleier med ambulansefagbrev.
– Ideen er å benytte det prehospitale systemet som finnes og å lære opp de som arbeider her, presiserer Ranhoff Hov.
Statens strålevern har gitt dispensasjon fra strålevernforskriften, og CT-undersøkelsene gjøres av anestesilege. Og første del av forskningsprosjektet har vært å evaluere selve prosedyrene med tanke på CT-diagnostikken.
Norsk Radiografforbund er ikke begeistret for dispensasjonen.
– Vi er opptatt av at riktig kompetanse skal være til stede der høydose-røntgenundersøkelser utføres, som ved CT, og vi støtter ikke en utvikling der personell uten tilstrekkelig kompetanse forsøker å ivareta strålevern, understreker Radiografforbudets leder Bent Ronny Mikalsen overfor Hold Pusten.
Han mener følgelig at en radiograf med fagambulansebrev burde vært en del av teamet for slik å sørge for bedre kompetanse med tanke på bildekvalitet så vel som strålevern.
Når det gjelder stråledosene, sier Ranhoff Hov at de ikke har fått noen tilbakemelding fra Statens strålevern om at de befinner seg i grenseland.
– Bildekvaliteten har riktignok vært en utfordring, forteller prosjektlederen, men vi ser en forbedring utover i prosjektet, og det viktigste er at vi har fått bekreftet at bildene kan brukes til formålet de er ment til.
Hun presiserer videre at de ikke er ute etter findiagnostikk.
– Her dreier deg seg om å spare tid, og jeg mener det er viktig å møtes på midten for et felles gode, sier Ranhoff Hov.
Gleditsch ved Sykehuset Østfold sier til Hold Pusten at man heller ikke kan forvente samme bildekvalitet da den mobile CT-maskinen, Ceretom Nevrologica, har andre karakteristikker enn CT-maskiner i den ordinære helsetjenesten.Les også:Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen i NRF er bekymret over økningen i at personale uten radiografkompetanse (utenfor spesialisthelsetjenesten) er involvert i arbeid med ioniserende stråling.
Helikopter med CTNeste trinn i forskningsprosjektet er å uføre trombolysebehandling til pasienter som ikke har blødning.
– Dette kommer vi til å starte med etter sommeren, forteller Ranhoff Hov.
Alt bildematerialet blir oversendt til Sykehuset i Østfold for tolkning selv om anestesilegen også har utført prehospital diagnostikk i forskningsøyemed.
– Og vi har sett en treffsikkerhet på 92 prosent, informerer prosjektets leder, som legger til at målet er å selvstendiggjøre tjenesten.
Fra 2018 er dessuten hensikten å overføre tjenesten til ambulansehelikoptre
– Her er det viktig at vi kjemper sammen for å gi en så tilfredsstillende og rask behandling som mulig til de 15-16 000 tilfellene av hjerneslag som vi har i Norge hvert år, sier Ranhoff Hov.post@holdpusten.no
Les mer om forskningsprosjektet
