1. Hva er ferie?

I Ferieloven brukes begrepene "feriepenger" og "feriefritid". ”Feriefritiden” er for de fleste 30 virkedager; 25 virkedager i henhold til Ferieloven § 5.1, pluss fem virkedager avtalefestet feriefritid. Begrepet virkedager omfatter alle "svarte" dager på en norsk kalender. Søndager eller lovbestemte høytidsdager regnes ikke som virkedager. Dette innebærer at feriefritiden i praksis er fem uker. En som arbeider fem dagers uke, vil få plassert fem feriedager på lørdager. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis seks virkedager ekstraferie (fem arbeidsdager i 100% stilling). Du har rett til feriefritid uavhengig av om/hvor mye feriepenger du har tjent opp. Ferieåret følger kalenderåret. Feriepengene tjener du opp kalenderåret før. Arbeidstakere har plikt til å ta ferie, men du behøver ikke å ta ut lengre ferie enn at feriepengene dekker lønnsbortfallet du får i ferien. Dersom ferie tas ut på julaften, nyttårsaften eller onsdag før skjærtorsdag, regnes dette normalt som hel feriefridag.

2. Hvor mye feriepenger?

Det utbetales ikke lønn ved ferieavvikling. Feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet. Hvor mye feriepenger du får utbetalt, er avhengig av beregningsgrunnlaget (opptjeningsperioden). Som hovedregel, og med full opptjeningsperiode, utbetales feriegodtgjøring i juni for følgende antall dager: For ansatte som har avtalefestet ferie (dvs. totalt fem uker), utgjør feriepengene 12 % av feriegrunnlaget. Samtidig skal det trekkes 30/26 av ordinær månedslønn. Dette fordi ferien utgjør 30 virkedager, mens en månedslønn gjennomsnittlig utgjør 26 virkedager. Det må derfor trekkes for fire dager lønn i tillegg til en månedslønn. Enkelte arbeidsgivere kan beregne dette på en annen måte, men utgangspunktet er at det ikke utbetales lønn ved ferieavvikling, og at feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet.

3. Når kan jeg ta ferie?

Det er arbeidsgiver som i samråd med de ansatte bestemmer når ferien skal tas. Arbeidsgiver skal påse at arbeidstakeren avvikler ferie, og må følge opp ved å starte ferieplanlegging tidligst mulig (gjerne året før for dem som arbeider i turnus). Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsettelse av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker, eller vedkommendes tillitsvalgte. Arbeidsgiver avgjør når ferien kan tas ut, men arbeidstaker kan kreve å bli underrettet om ferietidspunkt tidligst mulig, og senest to måneder før ferien tar til. Dersom det ikke oppnås enighet om ferietidspunkt, fastsetter arbeidsgiver ferien innfor følgende hovedbegrensninger: • Arbeidstaker kan kreve at hovedferien – 18 virkedager (Tre uker à seks virkedager) gis i perioden 1. juni - 30. september. • Arbeidstaker kan kreve at restferien – 12 virkedager (To uker à seks virkedager) gis samlet innenfor ferieåret. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferie med mindre annet er avtalt. Ekstraferie kan tas samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Ekstraferien (se punkt 1) skal være fem arbeidsdager. Arbeidstakere over 60 år skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien.

4. Syk i ferien?

Blir du som arbeidstaker helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag du skulle ha hatt før ferien. Det er ikke automatikk i at ferien utsettes selv om det mottas sykemelding. Sykemeldingen er kun en dokumentasjon på at du kan få utsatt ferie. I tillegg må du fremsette krav om dette, enten muntlig eller skriftlig. Arbeidstakere som blir helt arbeidsuføre minst tre virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie gis som ny ferie senere i ferieåret. Medfører arbeidsuførheten at feriefritid ikke kan avvikles innen ferieåret, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieåret. (Ferieloven § 9.1) Krav om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp. Delvis sykemelding er ikke grunnlag for utsettelse av ferie. Arbeidstaker må krysse av på sykemelding at ferie er avviklet i sykemeldingsperioden, og ferien registreres på vanlig måte.

5. Overføre ferie?

Det er arbeidsgivers ansvar å påse at ferien avvikles i ferieåret. Dersom arbeidstaker ikke har fått avviklet hele ferien i ferieåret, er det etter Ferieloven anledning til å søke om å få overført inntil to uker (12 virkedager) til neste år. I tillegg kan det søkes om å få overført inntil fire avtalefestede dager (fem virkedager) til neste år. Til sammen kan det derfor søkes overført inntil to uker og fire dager (17 virkedager) til neste år. I de tilfeller hvor sykdom har forhindret ferieavvikling innen ferieårets utløp, kan arbeidstakeren kreve å få overført ferie med inntil to uker (12 virkedager) til det påfølgende ferieår. Dette kommer i tillegg til overføringsreglene i avsnittet foran. Det kan i slike tilfeller være aktuelt å overføre inntil fire uker og fire dager (29 virkedager) ferie til neste ferieår.

6. Flytte ferien?

Tiden for ferieperioden som arbeidstaker har mottatt underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig p.g.a. uforutsette hendinger. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien pga. utforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Jf. Ferieloven § 6. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

7. Hvordan beregne ferie ved turnus og deltid?

Ved turnus og deltidsstillinger beregnes gjennomsnittlig arbeidstid/virkedager. Dette er en matematisk beregning der hensikten er at det skal vare et rimelig samsvar mellom lønnstrekket i juni måned og fravær fra arbeidsplan i ferien. Som hovedregel skal fridager som faller på virkedager i ferien, gå til fradrag i ”feriekvoten”. Virkedager i ferien som etter arbeidsplan likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet. Ansatte som arbeider i turnus og som arbeider på søndager, kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien eller på søndag umiddelbart etter. Denne regelen kan ikke påberopes i de tilfeller hvor ferien påbegynner og avsluttes midt i uken. Bestemmelsen gjelder bare ved ferieperioden som omfatter minst seks virkedager. Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager. Ved avvikling av restferie (f.eks. en uke fra mandag) kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker kommer tilbake og arbeider på søndag dersom dette er arbeidsdag i følge oppsatt turnusplan. Arbeidsgiver fastsetter ferie, og det må foretas en vurdering av om det er rimelig at den ansatte får avvikle restferie i en uke med vaktsøndag. Arbeidstaker har ikke krav på dette.

8. Flere spørsmål om ferie?

Send en mail til nrf@radiograf.no Alle NRF-medlemmer får svar - utenom i ferien :-)