Forbundslederen
Foto: Anne Elisabeth Næss

Etter Kvinnslandutvalget

Den sittende regjering gikk som kjent til valg på at de regionale helseforetakene (RHF) skulle legges ned.

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 6 2016
Nå førte blant annet helsepolitiske prioriteringer til at helseministeren kom på andre tanker, å legge ned RHF-ene ikke var ikke lenger like presserende, mest av alt fordi det ikke fantes klare alternativer.

Den 1. desember fikk helseminister Bent Høie overlevert Kvinnslandutvalgets rapport «Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten: Hvordan bør statens eierskap innrettes fremover.» Kvinnslandutvalgets oppdrag har vært å vurdere tre alternativer der alle innebærer at de regionale helseforetakene avvikles:

*Færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet
*Et nytt direktorat til erstatning for dagens regionale helseforetak
*Et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene

Utvalget mener det siste alternativet er best av de tre. På eget initiativ har utvalget også vurdert en modell der helseforetakene ikke er selvstendige rettssubjekter, er uten et lokalt styre og styres direkte av det regionale nivået. Et forslag som fikk tilslutning fra halvparten av utvalgets medlemmer. Ganske så oppsiktsvekkende og neppe gangbar politisk mynt i det det ville ført til en ytterligere maktkonsentrasjon i det regionale leddet. En slik løsning vil dermed virke styrkende på et nivå som man fra politisk side har satt seg fore å fjerne.

Noe av utgangspunktet for forslaget om å fjerne det regionale leddet er kostnadene forbundet med det. Holdningene er at det er et fordyrende og byråkratisk ledd som ikke bidrar til det sykehusene først og fremst skal drive med, nemlig utredning og behandling av pasienter.


Ikke overraskende vil et klart flertall av utvalgets medlemmer beholde dagens organisering med det regionale leddet, med de fire store RHF-er. Stikk i strid med de politiske signaler inn i utvalgsarbeidet. Så vil den politiske behandlingen utover våren og fram mot valget 2017 vise om det er stemning for store omveltninger innen sykehusdrift i Norge.

Helseforetaksreformen er 14 år og ble til blant annet som følge av misnøye med hvordan fylkeskommunene håndterte sykehusdrift, alt var muligens ikke bedre før. Mange mente da og i ettertid at hovedårsaken for en slik reform var å få kostnadene under kontroll fordi man i framtiden ikke kunne regne med at bevilgningene til sykehusdrift ville kunne øke i samme grad som før. Imidlertid har bevilgningene økt jevnt og trutt over alle år etter at reformen ble innført til godt over 140 milliarder for 2017.

Noe av utgangspunktet for forslaget om å fjerne det regionale leddet er kostnadene forbundet med det. Holdningene er at det er et fordyrende og byråkratisk ledd som ikke bidrar til det sykehusene først og fremst skal drive med, nemlig utredning og behandling av pasienter. Det er et utgangspunkt det er lett å si seg enig i om en tar pasientenes og den gjengse helsearbeiders perspektiv. I det samme perspektivet er det all grunn til å stille spørsmål ved hvor stor del av helsebudsjettkaka som forblir ved det regionale bordet. Dersom midler kan frigjøres fra det regionale leddet, vet vi hvor de kan plasseres lokalt til pasientrettet aktivitet. Det er fremdeles flaskehalsproblematikk i helseforetakene knyttet til for eksempel pakkeforløp for kreft.

Vi får nærmest ukentlige tilbakemeldinger fra frustrerte medlemmer og tillitsvalgte over nedskjæringsprosesser som går utover pasientbehandling og kvalitetsutvikling i sykehusene. Bildediagnostikk- og stråleterapiavdelinger opplever stadig tøffere krav til leveranse av sine tjenester som følge av lovpålagte frister, blant annet i forbindelse med nevnte pakkeforløp for kreft. De lokale helseforetakene gjennomfører mer eller mindre kontinuerlige sparetiltak som følge av behov for nyinvesteringer i bygg og utstyr, og kostnader med å innføre nye behandlingsmuligheter som for eksempel immunterapi.

Selv om det regionale nivået skulle bestå gjennom politisk behandling, er det all grunn til å stille spørsmål ved disponering og bruk av helsekronene totalt sett. Bevilgningene må i størst mulig grad komme pasientene til gode, og organiseringen av helseforetakene bør ha det som utgangspunkt.
bent.ronny.mikalsen@radiograf.no



Til toppen