Færre får reise på helsekongresser?
Fra nyttår er det slutt på at legemiddelbedriftene betaler kongressreiser til utlandet for norsk helsepersonell. Mange frykter nå at det blir færre reiser, og dårligere faglig oppdatering.
Legemiddelindustrien (LMI) tok avgjørelsen om det såkalte kongressforbudet i mars, og fra nyttår iverksettes den. Mange er nå spent på om helsemyndighetene vil bidra økonomisk for å kompensere for bortfallet. Medisinsk direktør Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst sier at de ikke kommer til å gi helseforetakene friske penger etter vedtaket. – Det LMI har gjort, er flott. De ønsker ryddige linjer, og det gjør vi også, sier hun til Dagens Medisin. Tidsskriftet arrangerte seminar om temaet 1. september. – Etikken viktigst – Vi har ingen signaler om at det kommer mer penger, og vi må derfor bli flinkere til å planlegge hvem som skal reise på kurs og kongresser, sa Andersgaard på seminaret. Helse Sør-Øst har bedt alle helseforetakene kartlegge hvor mye deres ansatte har mottatt fra industrien for å reise på kongresser. – Nå får arbeidsgiver bedre mulighet til å styre hvem som reiser, at den faglige oppdateringen er i tråd med behov på den enkelte avdeling og kontroll på når det reises. Så dette er viktige gevinster. Men det viktigste er det etiske ansvaret som helsevesenet tar i forhold til hvordan vi opptrer, som er nødvendig for å sikre tilliten fra befolkningen. Det bør overskygge de praktiske utfordringene, mener Andersgaard. Stor usikkerhet Legepresident Hege Gjessing sier til Dagens Medisin at man i større grad bør tenke at kurs og kongresser ikke er et personlig gode, eller en premie. - Det er en stor usikkerhet i medlemsmassen nå. De tror det blir slutt på kongresser. Det er en sterk følelse av at faglige oppdateringer blir nedprioritert, mener Gjessing. Hun varsler at etterutdanning blir et fokusområde for Legeforeningen fremover.
