Bildediagnostiske undersøkelser blir liggende for lenge uten svar. Det aktualiserer oppgavedeling mellom radiolog og radiograf, mener forbundsleder Bent Ronny Mikalsen i NRF. FOTO: Tone RIse

For lenge å vente på røntgensvar

Radiologmangel gjør at det hoper seg opp med ubeskrevne røntgenundersøkelser mange steder i landet. Det understreker behovet for utdanning av beskrivende radiografer her til lands, mener Norsk Radiografforbund.

NRK Troms melder at det fra 8. april til 19. august i fjor var 936 røntgenundersøkelser som ikke ble ferdigbehandlet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). 531 av dem var undersøkelser som hastet.

Pasientombudet i Troms, Odd Arvid Ryan, er bekymret over situasjonen.

– Forsinkelser i diagnostikken og behandlingen fører til at alvorlige sykdommer kan utvikle seg, sier Ryan til NRK.

Kreft- og lungesyke er blant pasientgruppene som rammes. Pasientombudet etterlyser følgelig at helseminister Bent Høie griper inn.

Høie har tidligere talt for en oppgavedeling innen helsevesenet, og han utelukker ikke at radiografer kan ta over en del av radiologenes oppgaver.

– Sykehusene har også fått i oppdrag å se på mulighetene for at radiografene kan se på noen av sakene. På den måten kan vi få en oppgaveglidning, slik at vi kan frigjøre en del kapasitet for de mer spesialiserte oppgavene, sier helseministeren til NRK.


Flaskehalser
Norsk Radiografforbunds leder, Bent Ronny Mikalsen, beskriver også situasjonen ved UNN som urovekkende.

– Det er ikke forsvarlig pasientbehandling at undersøkelser blir liggende uten svar, sier han til Hold Pusten, og legger til:

– Vi vet at forsinket diagnostikk vil ha direkte betydning for pasientenes prognose og sykdomsforløp.

Mikalsen understreker at lang ventetid på svar på bildediagnostiske undersøkelser ikke bare er et problem ved UNN.

– Ved flere av landets sykehus er bildediagnostiske avdelinger en flaskehals som gjør at utredning og behandling av pasienter blir forsinket, sier han.

Flaskehalsproblematikken er blitt forklart med at det er for få radiologer.

– Radiologmangelen er en utfordring i hele den vestlige verden, fortsetter Mikalsen.

En utfordring som de siste 10-15 årene har vokst i takt med den økte bruken av bildediagnostikk.

– I andre land, som Storbritannia, har dette blitt løst ved en oppgavedeling mellom radiolog og radiograf, og rundt en fjerdedel av all bildediagnostikk beskrives av radiograf med spesialkompetanse, forteller forbundslederen.

Radiografer i Norge har inntil nå måttet reise utenlands for å utdanne seg til beskrivende radiografer, men fra høsten starter videreutdanningen for radiografer innen tolkning av skjelettrøntgen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Mikalsen mener den utbredte forsinkelsen i tilbakemeldinger på bildediagostiske undersøkelser understreker behovet for en slik videreutdanning i Norge.

Splittet syn
Leder i Norsk radiologisk forening, Gaute Hagen, ønsker å svare holdpusten.no skriftlig og besvarer via epost følgende spørsmål:

– Hva mener du om situasjonen ved UNN hvor det hoper seg opp mange ubeskrevne røntgenundersøkelser?

– Hvilke strategier mener du bør iverksettes for å bøte på radiologimangelen i Norge, tror du for eksempel beskrivende radiografer generelt kan bidra til å løse opp i flaskehalser?

«Ved UNN foreligger en konflikt med ledelsen, som involverer flere avdelinger og hvor tvisten nå – så vidt oss bekjent – er brakt inn for retten. Denne situasjonen egner seg ikke til generalisering og eksemplifisering i diskusjonen om beskrivende teknisk personell.

Når det gjelder radiologmangel, er jo det et definisjonsspørsmål. Hvis vi ser på antall radiologer i forhold til befolkning, er Norge det land i Europa etter Sverige som har best dekning. Hvis ventelistene, som er lange spesielt for CT- og MR-undersøkelser, brukes som kriterium, er det klart at vi har en mangel.

Vi har imidlertid ingen total oversikt over hvilke pasienter som står på ventelistene og i hvilken grad bildediagnostikk er nødvendig og ikke minst hvor mye undersøkelsen haster.

Hva gjelder radiologkapasiteten i Norge, er løsningen økt rekruttering og utdanning av radiologer. Tolkning av undersøkelser krever bred medisinskfaglig bakgrunn og gjerne også klinisk erfaring. Et deltidsstudium over ett og et halvt år vil ikke kunne erstatte et medisinstudium med påfølgende turnustjeneste, selv om det er «bare skjelettbilder» som skal vurderes.

Dersom man ser for seg jobbglidning som eneste alternativ, synes det således mer hensiktsmessig å vurdere en horisontal form for glidning, hvor klinikere – i gitt eksempel ortopeder – vurderer egne undersøkelser og heller konfererer radiolog ved tvil. Dette foregår allerede aktivt flere steder i landet.

Radiologene er helt avhengig av det arbeidet radiografene yter, og vi har et meget godt samarbeid som vi selvsagt ønsker å fortsette med. Det skjer en kontinuerlig jobbglidning innenfor bildediagnostikk, og det skal fortsette. Imidlertid synes vi at det er feilslått å lage en egen utdanning for beskrivende radiografer i Norge. Forventet økt effekt må ha en bred støtte i fagmiljøet hvis målet skal nås.»

Dette er kjente innvendinger for Mikalsen i Radiografforbundet:

– Radiologforeningen er skeptisk til jobbglidningens utvikling, sier han og fremhever samtidig at holdningene er annerledes i avdelinger hvor beskrivende radiografer har bidratt med å lese skjelettundersøkelser.

– Her ser vi at dette kan være et godt supplement i de bildediagnostiske avdelingene, sier han og legger til:

– Det hevdes også at radiografer med denne tilleggsutdannelsen bidrar til at den bildetekniske kvaliteten blir bedre, ved at den som beskriver også behersker opptaksteknikkene.

Samlet sett mener Mikalsen at en oppgavedeling styrker bildediagnostikken som felt, også for radiologer.

– Fordi målet må være at radiologer skal få mer tid til andre oppgaver som er mer krevende, sier han.

Pilotprosjekter
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier til Hold Pusten at de er kjent med de ulike oppfatningene i fagmiljøene når det gjelder denne typen oppgavedeling.

– Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag før vi kan konkludere med om det er hensiktsmessig eller ikke, presiserer hun.

Erlandsen understreker at departementet har bedt Helsedirektoratet om å iverksette pilotprosjekter på fire områder hvor de tror at oppgavedeling kan bidra til en bedre løsning. Oppgavedeling mellom radiologer og radiografer er et av disse områdene.

Les også: "Oppdrag ikke utført"

– Et viktig tiltak for å møte fremtidens utfordringer og samtidig sikre kvalitet i tjenestene, er å se på hvordan vi kan utnytte kompetansen til de som arbeider i sektoren på en bedre måte, påpeker statssekretæren og legger til:

– Erfaringer både fra Norge og utlandet viser at det er mulig å oppnå gode resultater ved å endre oppgavedelingen mellom personellgrupper.

Når det gjelder den nye videreutdanningen for radiografer, sier Erlandsen at departementet er positive til utdanninger som svarer til behov i helse- og omsorgstjenesten.

– Vi er kjent med at den aktuelle videreutdanningen er opprettet og vil følge med på hvordan denne blir mottatt i tjenestene, understreker hun.

Hvorvidt radiologmangel generelt og opphopningen av ubeskrevne røntgenbilder ved UNN kan bidra til en fortgang i en offentlig finansiering av disse studieplassene og planene om flere slike videreutdanninger for radiografer i Norge, kan hun ikke uttale seg om.

– Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for finansiering av utdanninger på universitets- og høyskolenivå, sier hun.
post@holdpusten.no

Til toppen