Identitet og yrkesstolthet
Hei, jeg heter Anna Pettersen. Jeg er radiograf.
Forbundsleder, Hold Pusten nr. 1/2013
Slik lyder overskriften på en av artiklene i dette nummeret av Hold Pusten.
Synliggjøring er et av områdene det skal jobbes med i kommende periode.
På landsmøtet i november ble det fattet vedtak om nettopp dette, en synliggjøring av radiografenes og stråleterapeutenes rolle og ansvar innen utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter. Slik er ordlyden nedfelt i forbundets politiske dokument.
Mandatet er gitt. Men skal formuleringene omgjøres til aktiv handling, stilles det krav til initiativ og engasjement fra yrkesgruppen selv. For å oppnå målsettingen om profesjonsidentitet og yrkesstolthet, må gruppen selv på banen, og i et samarbeid med sentralstyret fokusere på rollen og yrkesutøvelsen. Sentralstyret skal dra lasset, stake ut retningen og gi vilkår for målrettede handlinger i synliggjøringen av radiografene og stråleterapeutene som profesjon.
Første steg er oppfordringen om noe så enkelt som å presentere seg med yrkestittel overfor pasienter, pårørende, kolleger, myndigheter, venner og bekjente. Metoden er enkel, koster ingen ting og har stor effekt, samtidig som en gjennom denne handlingen forhåpentligvis også blir bevisst på egen identitet, får et profesjonelt forhold til egen yrkesutøvelse og opplever yrkesstolthet i møte med andre profesjoner. Identitetskaping og opplevelse av yrkesstolthet skapes kun av yrkesgruppen selv.
Men hvor er arenaene for profilering og identitetskaping, og hvilke tiltak skal til for å oppnå synliggjøring, profesjonstilhørighet og yrkesstolthet? I sitt daglige virke treffer radiografene og stråleterapeutene mange pasienter, pårørende og ikke minst andre helseprofesjoner. I møte med de andre yrkesgruppene kan en forvente at disse er kjent med arbeidsområdene og det ansvar som er tillagt radiografene og stråleterapeutene i yrkesutøvelsen. Men den samme forventningen kan en ikke ha til pasientene, de pårørende og befolkningen for øvrig. For allmennheten identifiseres som oftest personalet på sykehusene som leger og sykepleiere. Den allmenne kunnskap om radiografene og stråleterapeutene som spesialister innenfor særskilte arbeidsområder er nok mindre kjent, og hvis en forutsetter at kun et fåtall, kanskje nesten ingen, er kjent med at de møter en radiograf når de skal ta et røntgenbilde, eller en stråleterapeut når de får strålebehandling, så er potensialet for synliggjøring av yrkesgruppen stor.
I det videre arbeidet oppfordres dere alle til å presentere dere med navn og yrkestittel i møte med pasientene og de pårørende. Tar en utgangspunkt i det antall pasienter dere møter daglig, ganger dette opp med antall virkedager, antall laboratorier, antall avdelinger, på alle sykehus og på instituttene, begynner nedslagsfeltet for synliggjøring av radiografene og stråleterapeutene å bli stort. Mitt råd er derfor: Følg oppfordringen, og mange kommer daglig til å bli kjent med at de som utfører røntgenundersøkelser, er radiografer, og de som gir strålebehandling, er stråleterapeuter. Lykke til med synliggjøringen!
