Kreftpasienter – rett til utredning og behandling

Ventetider for kreftpasienter utfordrer den politiske ledelse. Det dreier seg om riktig bruk av ressurser og krav til samhandling mellom nivåer i helsetjenesten og mellom personellgrupper.

Publisert Sist oppdatert
Fra myndighetenes side er saken problematisk, for i utgangspunktet skal ikke kreftpasientene stå i kø, de skal utredes og tilbys behandling så raskt som overhode mulig. Men virkeligheten er en annen. Enkeltpasienten har stått frem, og enkeltpasienten er ikke alene, de er mange som har møtt et helsevesen som ikke klarer å levere i henhold til intensjonen om rask diagnose og behandling. Gjennom TV 2-nyhetene sto Kari Helen Thomsen fra Bergen frem og beskrev sin historie. Thomsen opplevde det de fleste av oss helst ikke ønsker å observere, blod i avføringen. Hun gjorde det enkeltmennesket er pliktig til å gjøre, tok ansvar og konfronterte helsevesenet om sine funn, det ble notert i journalen, men hun ble ikke fulgt opp. Først et halvt år etter får hun påvist kreft i tykktarmen. Det er først da hun registreres som en pasient med kreftdiagnose, det er da tidsuret begynner å tikke, og krav om etterlevelse av rask behandling begynner å ta form. Thomsen er ikke alene. Det er mange som ikke følges opp, som ikke blir tatt på alvor, og som kanskje allerede har passert tidspunktet da tidsuret burde begynne å tikke. I kjølvannet av TV 2-nyhetenes presentasjon av Thomsens historie, stilles spørsmålet om tidsgarantier for utredning og behandling ved mistanke om kreft. I Danmark er situasjonen en helt annen. Der har pasientene en garanti på utredning innen 48 timer og behandling i løpet av to uker. Norske helsemyndigheter mener at tidsgaranti tilsvarende det danske systemet er feil bruk av ressursene, og retter heller fokuset mot tiden som går fra en henvises med mistanke om kreft, til behandlingen iverksettes. Ifølge helsedirektoratet er det snakk om hensiktsmessig bruk av ressurser, og det vises til at Helsedirektoratet er i gang med å lage behandlingsplaner med tidsfrister tilsvarende den danske modellen. TV 2-nyhetenes presentasjon av behandlingskø for kreftpasienter, fikk Lars E. Hanssen i Helsetilsynet til å reagere. Direktøren i Helsetilsynet krever at tidsfrister for behandlingsplaner må innføres allerede i løpet av inneværende år. I tillegg mener han at myndighetene må vise hva som er av reelle ventetider for kreftpasienter, ikke historiske tall. Det stilles krav til full åpenhet, og Helsetilsynet signaliserer at tilsyn med ventelister for kreftpasienter kommer til å bli topp-prioritert neste år. Problemstillingen er interessant, da økt fokus på utredning og behandling av kreftpasienter påvirker driften både innenfor bildediagnostikken og stråleterapien. Det interessante er også hvilke metoder for utredning og behandling som anbefales, idet behandlingsplanene utformes. Vil for eksempel CT-kolografi anses som korrekt ressursbruk ved mistanke om kreft i tykk- og endetarm? Og når tvinges en til å ta i bruk radiografene som den ressurs de er i det diagnostiske arbeidet? Økt bruk av radiografkompetansen i bildediagnostikken er hensiktsmessig bruk av ressurser, men det stilles krav til myndighetsutøvelse for å få dette på plass. Og garantiene må ikke kun dreie seg om tidsfrister, men om kvalitet i tjenesten som utøves ovenfor den enkelte kreftpasient.
Powered by Labrador CMS