Berit Damtjernhaug, leder for Mammografiprogrammet. Foto: Tone Stidahl

Kronikk: - Bedre muligheter for tidlig diagnostikk

Hold Pusten inviterer ulike fagfolk til å skrive kronikker over temaet "Fremtidens bildediagnostikk". Denne er skrevet av Berit Damtjernhaug, leder av det nasjonale mammografiscreeningprogrammet, spesialist i bryst- og endokrinkirurgi.

Når en screeningfokusert kirurg skal uttale seg om fremtidens bildediagnostikk, må det bli i nettopp dette perspektivet, altså sett fra mammografiscreeningens ståsted, uten ”radiologbriller”.

Alle fylker fra 2005

Mammografi er i dag ansett å være den best egnede metoden til å screene for brystkreft. Hensikten med mammografiscreening er å oppdage brystkreft så tidlig at kvinnen selv ikke har merket forandringer, for dermed å redusere dødelighet av brystkreft blant de kvinnene som inviteres i programmet.

De fleste europeiske land har i dag innført mammografiscreening. I Norge ble det startet screening i fire prøvefylker i 1995-96. Etter en gradvis fylkesvis utvidelse var alle fylker inkludert i løpet av 2005. Målgruppen i Norge er kvinner i alder 50 - 69 år.

Disse får personlig invitasjon til Mammografiprogrammet hvert annet år. I noen land screenes kvinner fra 40 til 74 år.

Har gitt ny kunnskap

Det er ingen tvil om at innføringen av mammografiscreening, og forskning i denne forbindelse, har ført til ny kunnskap om risiko, deteksjon og behandling av brystkreft i tidlig stadium.

Det har vist seg at svulstene som detekteres i screeningen er mindre på størrelse, er sjeldnere grad III og er oftere uten lymfeknutespredning enn både intervallkreft (brystkreft som oppdages mellom to screeningrunder)og brystkreft som oppdages utenfor programmet (Hofvind et al. 2008). Med andre ord har screeningoppdagede svulster bedre prognostiske kjennetegn.

Screening er siling, ikke diagnostisering. Så mange som opptil 12 kvinner pr. time screenes på ett apparat på bildetakingsenheten. Det er i overkant av 30 bildetakingsenheter totalt i Norge.

Kvinnene inviteres til screening etter et nøye oppsatt program. Dette er nødvendig for at man skal rekke å screene hele målgruppen i løpet av en to års periode. Ca 3-4 % av de som screenes, vil bli innkalt til videre undersøkelser. Det oppdages ca. 1000 tilfeller av brystkreft i Mammografiprogrammet hvert år.

Risikogrupper

Dagens Mammografiprogram er populasjonsbasert, det vil si at alle kvinner i målgruppen inviteres uavhengig av mulige risikofaktorer for brystkreft.

Det er imidlertid utviklet dataprogram som estimerer individuell risikoprofil for brystkreft ut fra risikofaktorer som alder, arv, hormonelle faktorer, brystkjerteltetthet osv., og videre anslår et anbefalt screeningintervall og – metode. Her i landet er det retningslinjer for screening av visse genmutasjonsbærere og genetisk vurderte risikokvinner.

Innføring av risikobasert individuell screening bør være et mål å strebe mot, selvfølgelig basert på de nødvendige utredninger, studier og prosjekter.

Screeningverktøy

BRCA 1 og BRCA2 genmutasjonsbærere anbefales i Norge årlig MR av bryst.

Sensitiviteten ved MR er for infiltrerende brystkreft betydelig høyere enn ved mammografi (80-91% vs 33% (Kriege et al. 2004; Kuhl et al.,2005))

Dessverre er det meget begrenset kapasitet på MR av bryst i det offentlige helsevesen, men det er vel allikevel lov å håpe på en økt kapasitet og en eventuell mulighet for MR også ved screening av andre grupper høyrisikokvinner.

Kontrastmammografi kan se ut til å være et godt supplement til MR. Dette er en relativt ny modalitet, foreløpig lite utbredt, men som ser ut til å ha ca 15% økt sensitivitet i forhold til mammografi.

Automatisert ultralydscanning i tillegg til mammografi ved høy kjerteltetthet er utprøvd med gode resultater. Kelly et al. fant i 2010 dobbelt så mange cancere med utralydscanning + mammografi som ved mammografi alene.

CAD (Computer Aided Detection) ser ut til å kunne øke deteksjonsraten, men det mangler studier i en screeningsetting med dobbeltyding.

Tomosyntese har et potensiale til å øke både sensitivitet og spesifisitet i mammografiscreening (Anderson et al., 2008). Også her mangler studier i en screeningsetting. Vi ser frem til å få presentert resultater fra en studie som gjøres på OUS, Ullevål.

Utvidelse av aldersgruppen

Det er et ønske fra flere pressgrupper om å utvide aldersspennet i Mammografiprogrammet til å omfatte både yngre og eldre kvinner.

Nyere studier har vist en reduksjon i brystkreftdødelighet i aldersgruppen 40-49 år som var invitert til screening (Hellquist et al., 2011). Også kvinner over 70 år bør få et tilbud om regelmessig screening.

Dette er imidlertid en politisk avgjørelse, og det trengs mer utredning i tillegg til en kostnadsanalyse som ble gjort på Kreftregisteret i 2007 (Aas et al., 2007)

Evaluering av Mammografiprogrammet

Etter 15 års drift av Mammografiprogrammet har Helse og Omsorgsdepartementet bestemt at programmet skal evalueres.

Fokus skal spesielt rettes mot effekten av programmet på dødelighet av brystkreft, men man ønsker alle sider av programmet belyst. Norges Forskningsråd har fått ansvar for evalueringen, og seks forskergrupper har fått tildelt midler.

Etter at enkelte kritiske røster har ytret seg ofte og mye mot mammografiscreening, ser vi fram til en slik gjennomgang og håper den, sammen med egne forskningsresultater, gir oss ro i det videre arbeidet med å forbedre mulighetene for tidlig diagnostikk av brystkreft.
Til toppen