Når kodeverk blir hodeverk

I Hold Pusten nummer 5 2017 skrev Mario Gaarder,  om medisinsk koding under tittelen «Derfor har vi prosedyrekoder». Jeg synes det er bra at Hold Pusten kommer med faglige artikler innenfor temaer som gjelder koding, administrasjon, IKT med mer. Dette er stoff som på et eller annet vis treffer alle som jobber innenfor bildediagnostikk, og jeg håper det vil komme flere slike artikler i framtiden.

Når det gjelder «Derfor har vi prosedyrekoder», så er den skrevet ut fra direktoratets ståsted, og selv om den kommer inn på en del utfordringer, klarer den ikke å belyse de spesifikke utfordringene vi ute på radiologiske avdelinger står overfor.

I en ideell situasjon burde man ikke blande medisinsk og økonomisk koding. Det er veldig viktig at pasienter får korrekte koder registrert i sine RIS basert på hva som faktisk er utført, slik at man på den måten kan rapportere korrekt aktivitetsstatistikk, bruke data til forskning, helseovervåking og planlegging. Akkurat som Gaarder forklarer i sitt innlegg.

Gaarder skriver også: «Vi vet at det å kode poliklinisk radiologisk virksomhet med tanke på Helfo-refusjon ikke alltid er forenelig med å kode prosedyrer med det som formål å fremskaffe riktig og presise helsedata».

Men dessverre kommer han ikke med gode forklaringer på eller forslag til løsninger for dette. Og det er her hele problemet ligger, og som vi ute i de radiologiske avdelingene sliter med.

Når det gjelder medisinsk kontra økonomisk koding, vil økonomisk koding vinne hver gang. Det viktigste for avdelingene er å få betalt for det de utfører av undersøkelser. Helsedirektoratet har også selv flere ganger sagt at NCRP-kodene ikke er en aktivitetskoding, men en økonomisk koding.

Problemet blir da når vi koder ut fra det vi faktisk utfører av undersøkelser, og deretter skal sende oppgjør til Helfo, vil vi få mange feil tilbake, med undersøkelser som ikke blir godkjente ut i fra Helfos regler. Skal vi få betalt for disse, noe som er helt avgjørende for driften i avdelingene, må superbrukere sitte og endre koder i RIS, før man igjen kan sende et nytt oppgjør til Helfo. Dette er en veldig tidkrevende og vanskelig jobb. Det vi da gjør, er at vi enten sletter koder eller endrer dem til koder som ikke stemmer med det vi faktisk har utført. Dette innebærer også endring til kombinasjonskoder. Vi har dessuten mulighet til å fjerne undersøkelser fra Helfo-innsendingen.

Ved å gjøre dette endrer vi i realiteten på pasientens journal for å få den betalingen vi skal. Dette er noe som ifølge journalforskriftene ikke er lovlig.Hele denne problemstillingen kunne ganske enkelt vært løst, hvis regelverket for hva man faktisk skal få betalt for, hadde ligget på Helfos side. Med det mener jeg at vi skulle kunne sende inn alt det vi faktisk har utført, og få betalt for det vi skal. Selv om vi for eksempel har utført to MR-undersøkelser på samme pasient på én dag der vi vet vi bare får betalt for den ene, burde vi få betalt bare for det som vi i henhold til reglene skal få betalt for. I stedet for situasjonen slik den er nå at de avviser oppgjøret, vi må endre kodene i RIS, og sende inn oppgjøret på nytt.

Når det gjelder kombinasjonskoder som det i de siste årene har kommet mange av, er disse veldig lite brukervennlige i en RIS/PACS-drevet arbeidsflyt. En undersøkelse som heter «MR Caput og deler av kolumna» er vanskelig å bruke i en vanlig arbeidsflyt. Hvilke bilder ligger under «deler av kolumna»?Det blir vanskelig å finne riktige bilder når man senere skal sammenligne med andre bilder, og faren for at man mister gammel informasjon er til stede.

Gaarder sier også i artikkelen at alle endringer på kodeverket blir diskutert i den nasjonale referansegruppa, før de blir innført. Dette stemmer, men så vidt jeg vet, gjelder dette kun det medisinskfaglige rundt de nye kodene. Hvilken effekt på arbeidsflyt og ikke minst på økonomi de nye kodene har, blir ikke diskutert godt nok i disse møtene.

Så Helsedirektoratet og Helfo må samarbeide bedre. Selv om medisinsk koding og økonomi skal holdes fra hverandre, har de dessverre altfor stor sammenheng i radiologien. At vi må endre i pasientens journal for å få betalt det vi skal, er noe som må bort. Her må regelverket til Helfo endres, eller så må metoden for hvordan Helfo godkjenner undersøkelser, endres.post@holdpusten.no