Nye retningslinjer klare

Helsedirektoratet har utarbeidet nye retningslinjer for henvisning til røntgentjenester ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Målet er en mer målrettet og riktigere bruk av medisinsk bildediagnostikk.

Retningslinjene skal være et verktøy for vurdering av behov for bildediagnostikk, og av hvilken modalitet det eventuelt er riktig å henvise til. Målgruppen er allmennleger, kiropraktorer og manuellterapeuter som henviser pasienter med vanlige smertetilstander i muskel-skjelett til bildediagnostikk.
Muskel- og skjelettplager utgjør cirka 19 prosent av konsultasjonene i allmennpraksis, og et av målene er at retningslinjene skal bidra til å begrense eventuelle unødvendige undersøkelser, skriver Helsedirektoratet på sine hjemmesider.
En arbeidsgruppe med medlemmer fra de regionale helseforetakene og berørte fagforeninger har utarbeidet retningslinjene, og i den har fagsjef Håkon Hjemly fra Norsk Radiografforbund sittet.
– Direktoratet fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide slike retningslinjer, og gruppen har møttes jevnlig siden slutten av 2010, forteller Hjemly til holdpusten.no.

– Det har tatt lang tid?
– Ja, blant annet fordi det er et krav at rådene skal være evidensbaserte. Derfor fikk medlemmene i gruppen opplæring av forskere tilknyttet Helsedirektoratet i å foreta såkalte PICO-søk etter oppdatert forskning om aktuelle problemstillinger, og i å vurdere kvaliteten på den litteraturen som ble funnet. Først og fremst var det såkalte meta-analyser og oppdaterte retningslinjer vi søkte å finne.
Hjemly forteller at det ble mye diskusjon mellom representanter fra ulike leire om hva som skulle inkluderes og ikke av studier.
– For flere problemstillinger fant vi da også få større studier, men nå har vi altså kommet frem til en evidensbasert samling råd som forhåpentlig gjør bruk av bildediagnostikk mer målrettet, sier Hjemly.
– Kan du gi noen eksempler?
– Blant annet har vi sett på at henvisning til bildediagnostiske tjenester enkelte ganger er knyttet til trygderettigheter uten at det er det mest hensiktsmessige. Ved artrose, for eksempel, krever NAV bildediagnostisk dokumentasjon før det utløser økonomiske rettigheter for pasienten, mens den diagnosen godt kan stilles klinisk. I dette tilfellet anbefaler vi en endring i det offentlige regelverket, sier Hjemly.
Et annet eksempel er pasienter med vanlige ryggproblemer, som gjerne sendes rett til en eller annen form for bildediagnostisk undersøkelse.
– Men her er ofte bildediagnostikk i tidlig fase unødvendig i den forstand at det ikke vil få noen konsekvenser for sykdomsforløpet, og i mange tilfeller hadde det vært lurt å vente og se. Dette er en stor pasientgruppe, og det medfører mye unødig belastning av konvensjonell røntgen, CT og MR, forteller Hjemly.
Men arbeidsgruppen gir også råd om når bildediagnostikkhenvisning bør gjøres raskt. Ved såkalte røde flagg-tilfeller, for eksempel når en pasient har lammelser, bør det bære rett til radiologisk avdeling, ifølge de nye retningslinjene.
Forbundsleder Anna Pettersen i NRF er glad det er kommet nye retningslinjer på dette området, og hun synes det er gledelig at forbundet ble invitert til å stille med en representant i arbeidsgruppen, noe som ikke har vært en selvfølge før:
– Det er viktig og riktig at en person med bred radiografifaglig bakgrunn har vært med på dette arbeidet. Og det at Helsedirektoratet inviterte oss, viser forhåpentlig at NRF har nådd frem i å bli mer synlig, sier Pettersen og legger til:
– Så får vi håpe at dette åpner for at vi i større grad blir regnet med i denne typen arbeid i fremtiden.
tone.rise@holdpusten.no
Til toppen