Oppgavedeling beste medisin mot flaskehalser

Rapporten utarbeides av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Norsk Radiografforbund. Helt klar blir den først i slutten av november, men prosjektleder og assisterende direktør i NIFU, Kyrre Lekve, presenterte de foreløpige hovedkonklusjonene under feiringen av NRFs 40-årsjubileum i Oslo den 30. oktober. Rapporten bringer lite nytt, men bekrefter langt på vei det radiografmiljøet mener å ha visst lenge.

Ikke mye forskning

Lekve & co. har gått inn og sett på hva som er gjort på området i utlandet, og de har lett frem det som finnes av forskning og annen dokumentasjon.

– Det er ikke altfor mye forskning, men det som er, har vi forhåpentligvis funnet. I tillegg har vi intervjuet både utøvere og interessenter av ymse slag og folk innen forskjellige profesjoner og med ulike bakgrunner for å danne oss et bredt bilde av hvordan dette gjøres der ute, sa Lekve.

Dette skal altså munne ut i en rapport, og den skal hete «Glidende overgang – flaskehalser og oppgavedeling i bildediagnostikk».

Finnes flaskehalsen?

Det første spørsmålet NIFU har forsøkt å besvare, er: Er det en flaskehals innenfor bildediagnostikk? Og selv om Lekve understreket at for eksempel utviklingen innen teknologi sammen med nye behandlingsmetoder er med på å gjøre det mer komplisert å besvare dette spørsmålet enn man kanskje skulle tro, lander NIFU på at det er en flaskehals der.

– Alle vi har snakket med, fremhever for eksempel de lange ventelistene mange steder i landet som en flaskehals, sa Lekve.

– Ja, det et er en flaskehals innenfor bildediagnostikk, og å gjøre noe med den vil gi et bedre helsetilbud i Norge, fortsatte han, men understreket at det trengs mer forskning på området.

Mulige løsninger

Neste spørsmål går på hvordan man skal klare å løse opp i denne flaskehalsen.

– Det mest nærliggende er å si at man trenger mer radiologkapasitet, det er tror jeg er en riktig konklusjon. Det er ikke gjort i en håndvending. Vi har gått inn i litteraturen, og konstaterer jo at ingen land har klart å utdanne seg ut av denne typen flaskehals, sa Lekve.

Deretter kom han inn på en reduksjon i overbehandlingen som sannsynligvis finner sted, som et potensielt virkemiddel.

– Men heller ikke det har vi konkludert med som en veldig sannsynlig strategi. Det er veldig mange krefter som virker i en helt annen retning igjen, som gjør at vi tror at det ikke er mulig å oppnå så mye med den måten å gjøre det på.

«Ja, det er en flaskehals innenfor bildediagnostikk, og å gjøre noe med den vil gi et bedre helsetilbud i Norge.»

Kyrre Lekve i NIFU

– Oppgavedeling best

Ifølge NIFU-forskerne er det via oppgavedeling at man enklest kan komme noen vei.

– Oppgavedeling foregår hele tiden, og det har det gjort helt fra Hippokrates' tid. Vi tror ut fra de dataene vi har, at det er størst potensial i å gjøre noe med flaskehalsen med nye måter å organisere arbeidet på. En konklusjon som vi føler oss ganske sikre på at er robust, sa Lekve.

Også pasientsikkerhet har vært sentralt under utarbeidelsen av rapporten:

– Vi har så langt ikke funnet noe som tyder på at den oppgavedelingen vi har sett i Norge og internasjonalt, er skadelig eller svekker tilbudet til pasientene, sa Lekve, men understreket at lite materiale og metodiske svakheter ved en del av forskningsgrunnlaget ikke betyr at den konklusjonen er skrevet i stein.

– Må legges til rette

Rapporten belyser videre spørsmålet om hvordan man best kan gå frem for å lykkes med oppgavedeling.

– Det går ikke av seg selv, det må legges aktivt til rette. Det betyr at man må ha noen begrensninger, sa Lekve og nevnte at det for eksempel vil være mer aktuelt ved tilstander der man kan ha tydelige diagnoser/beskrivelser, kontra der det er mer komplekst og/eller mer diffust. Modalitet er også et stikkord. Konvensjonell røntgen trekkes frem som området med størst potensial, mens CT og MR plasseres i motsatt ende av skalaen.

Rapportforfatterne har også gått ut og sett på erfaringene, hvordan oppgavedeling foregår. Hvem lykkes, hva gjør de, hva fremmer det og hemmer det, osv.

– Vi ser at det er utrolig viktig med kontakten mellom radiologer og radiografer, den er helt avgjørende, at man er i stand til å snakke sammen. Vi ser dessuten at tette team, det å jobbe sammen rundt en problemstilling, fremmer ny organisering, ny oppgavedeling, sa Lekve, som også fastslo at oppgavedeling oftere skjer i små fagmiljøer enn i store.

– Skal man lykkes, fordrer det dessuten en felles konsensusforståelse hvor man sammen forsøker å forstå hverandre og utvikle de felles interessene, sa Lekve, som videre fremhevet viktigheten av at man sikrer de legitime interesse til alle involverte yrkesgrupper.

Til slutt kom Lekve med en oppfordring til at man ser på oppgavedeling som en mulighet som kan gjøre hverdagen mer spennende for alle gruppene som er involvert:

– Ikke minst ser vi at radiologene kan drive mer med forskning enn de gjør i dag.

«Vi har så langt ikke funnet noe som tyder på at den oppgavedelingen vi har sett i Norge og internasjonalt, er skadelig eller svekker tilbudet til pasientene.»

Kyrre Lekve i NIFU

– Gir tyngde

– De foreløpige konklusjonene i rapporten bringer lite nytt for den som har fulgt med i jobbglidningsdebatten. Hadde oppdragsgiver NRF ventet seg mer av en slik rapport?

– Nei, rapporten er profesjonsuavhengig og samler erfaringer og synspunkter på en systematisk og profesjonell måte. Og selv om den ikke avdekker noen store nyheter, peker den på oppgavedeling som en viktig og nødvendig utvikling for å løse hovedutfordringene knyttet til flaskehalser i bildediagnostikken, sier fagsjef i NRF, Håkon Hjemly, til holdpusten.no.

– Nå som du kjenner innholdet i rapporten slik den ser ut i dag, hva vil du si er fordelen med den?

– Den gir en ekstra tyngde til NRFs argumentasjon for oppgavedeling, som er et område der det fra før finnes lite dokumentasjon.

tone.rise@holdpusten.no