Faglig
Stadig flere norske radiografer tar etterutdannelse innen beskrivende radiografi. Foreløpig må de utenlands for dette. Ajan Yogalingam (bildet) reiste til Manchester. FOTO: Anne Elisabeth Næss

Radiografer KAN beskrive

Gjennom sin utdanning får radiografer et godt faglig grunnlag for å tyde røntgenbilder. Likevel utestenges yrkesgruppen fra tyding og diagnostisering av røntgenundersøkelser.

«Det har eksistert en uskreven regel om at radiografer ikke skal uttale seg om eventuelle funn ved røntgenundersøkelser. En grenseoppgang synes påkrevet.»


Kronikk fra Hold Pusten nummer 5/2013
Gjennom sin bachelorutdanning har radiografer tilegnet seg kunnskap om hvordan sykdommen dokumenteres og/eller behandles ved hjelp av hensiktsmessig røntgenmodalitet.

En radiograf skal, i henhold til fagplanen, kunne forklare patologiske prosesser og sykdomsutvikling i thorax og muskel- og skjelettsystemet. Likeledes skal en radiograf kunne gjennomføre generelle røntgenundersøkelser, vurdere den fremstilte anatomi og identifisere patologiske tilstander (1).

Turnuskandidater skal utvikle samarbeidsrelasjoner.
I mitt virke som lektor ved radiografutdanningen ved universitetet i Tromsø er jeg i embeds medfør ofte på studentoppfølging på røntgenavdelinger. I studentoppfølgingen inngår et relativt tett samarbeid med den røntgenavdelingen der studenten har sitt praksisstudie.

Jeg registrerer at tyding og diagnostisering av røntgenundersøkelser ikke faller inn under radiografers daglige gjøremål. Til tross for at radiografer både gjennom sin utdanning og sitt virke har oppnådd svært god kunnskap om hvordan patologiske prosesser fremkommer i et røntgenbilde.

Ved små sykehus, som er en av arbeidshestene i det norske helsevesen, er det utenom ordinær arbeidstid ofte medisinske turnuskandidater som rekvirerer og tyder røntgenundersøkelser. I medisinstudiet i Bergen inngår et 8 studiepoengs emne i radiologi. I studieprogrammet kan man lese at emnet skal gi «et godt grunnlag for å bruke bildediagnostikk og bildestyrt behandling på en trygg og kostnads-effektiv måte i rollen som turnusleger». Videre heter det i studieprogrammet at emnet skal gi ferdighet i å «tolke bilder ved de vanligste sykdommene som en ser som turnuslege». Emnet gir studentene et godt fundament i radiologi. Det som kanskje er mest interessant, og gledelig, er at emneområdet skal gi studentene kompetanse i å «utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet» (2).

Medisinske kandidater skal samarbeide med andre yrkesgrupper. Dette innebærer presumptivt at de skal samarbeide med vakthavende radiograf ved gjennomføring av røntgenundersøkelser som ledd i diagnostiseringen. De skal samarbeide med radiografen både ved gjennomføring av undersøkelsen og ved tolking av røntgenbildene.

Pasienten har rett til informasjon om funn ved røntgenundersøkelser
Det har eksistert en uskreven regel om at radiografer ikke skal uttale seg om eventuelle funn ved røntgenundersøkelser. En grenseoppgang synes påkrevet. Pasientene har rett til informasjon. Det heter i pasientrettighetslovens § 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

Radiografer har kompetanse i å tyde røntgenbilder. I mange tilfeller har radiografen både i kraft av sin utdannelse og i kraft av sin erfaring bedre forutsetninger for å tolke røntgenbilder enn medisinske kandidater. Jeg har hørt uttalelser fra erfarne radiografer som er pålagt av radiologer å ikke uttale seg om funn ved røntgenundersøkelser. Dette kan altså være i strid med pasientrettighetsloven.

Enhver radiograf har antenner for når man skal være forsiktig med å gi diagnose til pasient etter en røntgenundersøkelse. Finner radiografen en cancer, er ikke det noe man viderebringer til pasient umiddelbart. Men er det pasienter med spørsmål om bruddskader, så er det ofte på sin plass å gi pasienten resultatet umiddelbart. Både røntgenavdelingen, akuttmottak og andre avdelinger er «pålagt» å ha søkelys på pasienten og pasientens rettigheter. Ingen er pålagt å etterkomme andre yrkesgruppers selvkonstruerte lovverk.

Får diagnosen av ambulansesjåføren
Hva innebærer det rent praktisk å «utvikle gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper i helsevesenet?» Målet må være å gi pasienten rask og god service. Pasienten skal komme raskt til undersøkelse og raskt få svar på undersøkelsen.

Den medisinske turnuskandidaten skal benytte seg av de ressurser som er tilgjengelig for å oppnå best mulig behandling av pasienten. Dette innebærer at turnuskandidaten skal diskutere både undersøkelsestype (konvensjonell røntgen, MR, CT) og det ferdige resultat med vakthavende radiograf.

Det bør komme et direktiv som pålegger en turnuskandidat å konferere med vakthavende radiograf når røntgenundersøkelser inngår i utredningen eller diagnostiseringen. I dag hersker det usikkerhet blant turnuskandidater om hvilken kunnskap en ferdigutdannet radiograf er i besittelse av. Det bør være i pasientens interesse at dette kunnskapshullet tettes.

En turnuslege bør få grundig informasjon om hvilken fagkompetanse han kan forvente at en radiograf innehar. Det bør likeledes konkretiseres hva det vil si å etablere gode samarbeidsrelasjoner til andre yrkesgrupper. I fremtiden bør man unngå å måtte høre om røntgenavdelinger hvor radiografene er pålagt ikke å overbringe resultater av røntgenundersøkelser til pasient. På vei ut av røntgenlaboratoriet får pasienten likevel diagnosen. Av ambulansesjåføren!


Referanser:
1). Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet. Institutt for helse– og omsorgsfag. Bachelorutdanning i radiografi. Fagplan kvalifikasjonsrammeverket 23.05.2012
2). Universitetet i Bergen. Medisinstudiet. Studieprogram. Internettadresse: http://www.uib.no/studieprogram/PRMEDISIN#oppbygning

Vil du skrive en kronikk?
Noe du brenner for som angår radiografer og/eller stråleterapeuter? Skriv om det i Hold Pusten! Ta kontakt på: post@holdpusten.no

Du finner hele Hold Pusten nummer 5 her.



Til toppen