Sonografer

Faksimile fra hospitalsenhedmidt.dk.

Sliter i Norge, motsatt i Danmark

Mens norske sonografer sliter med å få anerkjent kompetansen sin, har de i Danmark i større grad fått en plass ved sykehusene. Men veien har vært lang, sier lederen i den danske radiografforeningen.

Før jul konkluderte Helstilsynet med at Ultralydklinikken, som drives av sonograf Dag Harald Hovind, har utført medisinske tjenester de ikke har kompetanse til. – Det er skuffende at ikke Helsetilsynet har gjort en grundig vurdering av sonografer, og da spesielt min kompetanse, siser Hovind til Hold Pusten nummer 2 2017, som er ute nå. Fra før er det en kjent sak at norske sonografer sliter med å få brukt den ekstra kompetansen sin på norske sykehus. I Danmark ser utviklingen ut til å gå motsatt vei.

Det har gitt radiologene mer tid, og de kan nå konsentrere seg om spesialundersøkelsene.

Christine Houman Nyrup, avdelingsradiograf ved sykehuset i Silkeborg

Hospitalsenhet Midt melder i hvert fall i en pressemelding at regionssykehusene i Viborg og Silkeborg på Jylland har hatt suksess med å utdanne sykepleiere og radiografer til sonografer.

– Vi har kun positive erfaringer med sonografer her på avdelingen, sier hun og spesifiserer, avdelingsradiograf Christine Houman Nyrup ved Radiologisk avdeling på sykehuset i Silkeborg til Hold pusten. Hun legger til:

– Det har gitt radiologene mer tid, og de kan nå konsentrere seg om spesialundersøkelsene.

Nyrup forteller også at det er knyttet sterkere bånd mellom radiologer og radiografer på avdelingen.

– Hvilket skaper et dynamisk læringsmiljø for alle, sier hun.

Sykehuset i Silkeborg har utdannet to sonografer. Den ene jobber nå i det private, mens den andre jobber i 100 prosent sonografstilling ved sykehuset.

Sonografen utfører ultralydundersøkelser av øvre og nedre abdomen, skrotum, lipomer og dyp venetrombose.

– Pasienter som er henvist med mistanke om kreft, følges riktignok alltid opp av radiolog, understreker Nyrup.

Sykehuset i Silkeborg har hatt egen sonograf siden 2012.

Begynte med radiologmangel
Leder Charlotte Graungaard Falkvard i den danske radiografforeningen, Radiograf Rådet, sier til Hold Pusten at veien frem til der de står i dag, har vært lang siden den første sonografen kom i 1987.

– Vi foretrekker forresten å kalle dem for ultralydbeskrivende radiografer, presiserer Falkvard.

– Dette fordi de kan mer enn sonografer som i utgangspunktet ikke har kjennskap til røntgen.

Radiograf Rådets leder meddeler for øvrig at det ikke har vært en overordnet beslutning om at de skal ha flere ultralydbeskrivende radiografer.

  Til syvende og sist er ultralydbeskrivende radiografer en fordel for pasientene som kommer raskere til undersøkelser og raskere i gang med behandling når det er nødvendig.

Charlotte Graungaard Falkvard, leder i den danske radiografforeningen

– Mulighetene har oppstått på grunn av radiologmangel og lange ventelister ved sykehusavdelingene, presiserer hun og legger til:

– Til syvende og sist er ultralydbeskrivende radiografer en fordel for pasientene som kommer raskere til undersøkelser og raskere i gang med behandling når det er nødvendig.

Ting tar tid
For at ordningen med ultralydbeskrivende radiografer skal fungere godt, mener Falkvard det er viktig at arbeidsgivere ønsker det, og at radiologene ser potensialet og mulighetene dette innebærer for sin egen og pasientenes del.

Ordningens potensial har blitt mer synlig for alle med tiden, og frykten for forandring har forsvunnet etter hvert som man ser meningen med dette, sier hun og fortsetter:

– Ting tar tid, og tiden utvikler synspunktene.
post@holdpusten.no


Til toppen