Snart ett system i nord

– Åtte av elleve sykehus i Helse Nord har nå fått den samme RIS/PACS-løsningen, forteller Solfrid Kallbekken til Hold Pusten.

Hun er kommunikasjonsrådgiver ved FIKS-programmet i Helse Nord, en samling av ulike prosjekter som har fått ansvaret med innføring av nye kliniske systemer i helseregionen. Ifølge helsenord.no var Helgelandssykehuset først ute med å ta i bruk den nye radiologiløsningen i februar i fjor. Senere har Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset føyd seg på listen, og i dag er det kun Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) igjen.

Når UNN etter planen innlemmes i oktober, vil altså alle røntgenavdelingene ha den samme RIS/PACS-løsningen.

– Det har vært en del kvister på veien, men vi har så langt bare fått positive tilbakemeldinger fra røntgenavdelingene som har tatt i bruk systemene, og ingen vil ha tilbake de gamle systemene, sier Cato Johansen, som er FIKS’ prosjektansvarlig for innføringen av radiologisystemene og opprinnelig radiograf.

Mer effektivtBlant de største fordelene både Kallbekken og Johansen fremhever ved den nye løsningen, er sparing av tid og ressurser.

– Siden røntgenbildene nå ligger i ett felles bildearkiv, trenger de ikke lenger å sendes mellom sykehusene slik de ble gjort før, hverken med cd-er eller mellom ulike bildearkiv, sier Johansen.

– Denne delen av arbeidet i avdelingene har derfor blitt mer effektiv og ikke minst oversiktlig

Som følge av at helseforetakene nå arbeider tilnærmet likt og har den samme løsningen, er det opprettet et felles forvaltningssenter for å ivareta systemene.

– For de fleste sykehusene og røntgenavdelingene er dette en forbedring fordi de får en person i et forvaltningssenter de kan ringe til, poengterer Kallbekken.

– UNN er den eneste av røntgenavdelingene som har hatt en slik ordning for brukerstøtte.

Den nye løsningen har blant annet bidratt til at Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset har fått en felles vaktordning. – Dette er spesielt gunstig med tanke på at det er mangel på radiologer. Radiologene kan nå sitte et annet sted å tolke bildene, sier kommunikasjonsrådgiveren.

RIS/PACS-systemene som innføres i Helse Nord, er levert av Sectra. Salgsrepresentant for selskapet i Norge, Kjetil Nilsen, fremhever overfor Hold Pusten at systemene legger til rette for bedre elektronisk samhandling og utveksling av informasjon på tvers av sykehusene.

– Jeg mener også de er godt tilrettelagt for de radiologiske avdelingenes behov for effektiv pasientflyt, hvilket bidrar til at de kan behandle flere pasienter på kortere tid, sier han.

Nummer toSectra har nærmere femti prosent av markedsandelen innen levering av systemtjenester til det norske helsevesenet, etter Nilsens anslag. En av kundene deres er Helse Midt-Norge, som var den første helseregionen i Norge som innførte en felles radiologiløsning. Denne ble implementert allerede i 2004.

Helse Nord er nummer to på landsbasis når det gjelder en enhetlig RIS/PACS-løsning.

Det som er spesielt, er at prosjektet her inngår i en større pakke hvor hele syv ulike kliniske systemer innføres, blant dem nytt journalsystem, rekvisisjonssystem og patologisystem, forteller Nilsen.

– Dette har bidratt til en del ekstra utfordringer, medgir han.

– Prosjektene er avhengige av hverandre, derfor har vi ikke bare kunnet fokusere på radiologiløsningene isolert sett. Vi har måttet ta hensyn til de andre systemene og den elektroniske samhandlingen dem imellom.

Kallbekken og Johansen fremhever i tillegg at det for radiologiløsningen har vært utfordrende å gå fra flere ulike løsninger til én felles løsning.

– Alle foretakene arbeidet forskjellig og hadde ulike radiologijournaler og bildearkiv, sier Kallbekken.

Det var derfor nødvendig med en integrasjon mellom systemene.

– Vi har måttet finne flere mellomløsninger, og en del ting har tatt noe lengre tid enn vi hadde tenkt, legger FIKS’ prosjektansvarlig Johansen til.

Men målstreken skimtes altså snart da den for radiologiløsningen sin del krysses i oktober, når de tre siste sykehusene som er tilknyttet Universitetssykehuset Nord-Norge også kommer med.

Beredskap mot virusNår det gjelder sikkerheten til den nye løsningen, mener den tidligere radiografen at denne er bedre enn før. – Vi har for eksempel to datasentre i regionen, forteller Johansen.

– Skulle det ene være nede, så tar det andre over.

I tillegg er Nordlandssykehuset utrustet med et nødsystem som trer i funksjon hvis datalinjene til datasentrene er nede.

Kjetil Nilsen i Sectra indikerer at alle systemer av en viss størrelse har denne typen nødsystemer.

– Det er essensielt med god katastrofeberedskap, men det er sjelden at systemene ligger nede, sier Nilsen.

– PACS-systemet i Helse Midt-Norge har for eksempel ikke hatt en eneste uplanlagt nedetid de siste tre årene, fortsetter han.

Skrekken er jo alltid at virus skal sette slike systemer ut av funksjon og gjøre viktig informasjon utilgjegelig.

Senest i febraur i år skjedde dette ved Hollywood Presbyterian Medical Center i USA: De ble rammet av et såkalt kryptovirus. Hele sykehusets datasystem var nede i over en uke, og den radiologiske enheten var ute av funksjon. Dette meldte den amerikanske nyhetskanalen CSO.

Roger Johnsen, administrerende direktør i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) sier til Hold Pusten at kryptovirus for tiden er den største sikkerhetstrusselen innen datasektoren.

– Ikke fordi det er denne det finnes mest av, men fordi dette er det viruset som har størst konsekvenser hvis det lykkes, sier han.

Hvordan kryptoviruset fungerer, forklarer han på følgende vis:

– Viruset sprer seg via epostvedlegg. Når man trykker på et vedlegg som er infisert av kryptovirus, installeres et program på datamaskinen som kan bidra til at alle lagringsområdene på maskinen blir kryptert og dermed gjort utilgjengelige.

Bak kryptoviruset mener han det står organiserte kriminelle miljø som krever løsepenger for å gi de rammende brukerne tilgang på informasjonen sin igjen.

– Vi anbefaler ikke å betale for å få tilbake informasjonen, presiserer Johnsen.

– Selv om jeg har forståelse for at brukere kan velge dette, spesielt hvis det dreier seg om for eksempel pasientjournaler og sykehussystemer man ikke klarer å komme inn på.

Hollywood Presbyterian Medical Center valgte å betale for å få tilbake informasjonen sin.

NorSIS-direktøren sier de daglig får melding om kryptovirus i Norge og understreker at gode backup-systemer er alfa og omega for å imøtekomme denne trusselen.

– Samt at det hjelper å ha oppdaterte antivirusmekanismer og bevisstgjøre ansatte med tanke på hvilke vedlegg og lenker de trykker på, sier han.

Kjetil Nilsen forteller at han ikke har kjennskap til at kryptoviruset har vært en utfordring for helseforetakene i Norge når det gjelder RIS/PACS-systemer

– Det er de ulike IT-avdelingene som har ansvaret for sikkerhetstiltakene, og det klarer de på en bra måte.

Videre poengter han at bilder og pasientdata i forbindelse med RIS/PACS har sikre lagringssystemer.

– Og de er ikke veldig utsatt for denne type virus som oftest skjer på brukernære klienter hvor man behandler epost og internett, fortsetter han og legger til:

– Skulle det oppstå angrep av denne typen, har helseforetakene dessuten gode rutiner for backup som gjør at data kan gjenopprettes.post@holdpusten.no