Spørsmål og svar om pensjon

1. Hvordan kan jeg finne informasjon om min pensjon? Svar: Opplysninger om - og beregning av - egen pensjon kan du bla. finne på nav.no, spk.no (Statens pensjonskasse) eller klp.no (Kommunal Landspensjonskasse). 2. Hvordan kan jeg vite om det jeg får oppgitt om egne pensjonspoeng er riktig? Må jeg sjekke alle gamle lønnsslipper og ansettelsesavtaler? Svar: Pensjonspoeng opptjenes i folketrygden, og feil opplysninger vil kunne få konsekvenser for beregning av denne. Du kan sjekke hvilke opplysninger NAV har registrert om dine ansettelsesforhold og opptjening av pensjonspoeng på www.nav.no. Det er nok de færreste som har full oversikt over hva de har tjent de ulike årene, men hvis tallene som NAV har registrert om inntekt avviker veldig fra hva du selv mener er korrekt, kan dette være noe du bør sjekke nærmere. Problemer knyttet til feilinnrapportering vil imidlertid i første rekke oppstå hvis arbeidsgiver ikke foretar korrekt innberetning av lønn - og stillingsbrøk til pensjonsleverandøren. Det er jo disse opplysningene som danner grunnlaget fro beregning av tjenestepensjonsytelsen. 3. Jeg har jobbet deltid i noen år, men kompensert inntektsmessig ved å jobbe skift og ekstravakter. Hva betyr den lave stillingsprosenten når pensjonen min skal beregnes? Taper jeg mye på deltidsarbeidet? Svar: Full pensjon forutsetter 30-års opptjeningstid i en offentlig tjenestepensjonsordning. Ved fastsettelse av pensjonsgrunnlaget beregnes det en gjennomsnittlig stillingsbrøk. Har du jobbet f.eks 15 år i 50 %-stilling og 15 år i 100 %-stilling, vil den gjennomsnittlige stillingsbrøken være 75 %. Så ditt økonomiske tap vil avhenge av antall år i redusert stilling og hvilken stillingsbrøk du har hatt. Ved beregning av den gjennomsnittlige stillingsbrøken vil de 30 årene med størst stillingsbrøk legges til grunn. 4. Hva er en fripolise? De fleste mennesker som er yrkesaktive i dag skifter arbeidsgiver relativt ofte, og man får som oftest en fripolise ved et endt ansettelsesforhold. I løpet av et langt arbeidsliv kan det jo bli flere slike fripoliser. Mitt spørsmål er: Hva er en fripolise i praksis? Hvordan kan man best håndtere sine fripoliser? Lønner det seg å bare ta vare på de til man går av med pensjon, eller bør man overføre de og samle de på ett sted? Jeg lurer også på om dersom man samler sine fripoliser ett sted, vil de da bli samordnet samme med annen pensjon innenfor 66 % andelen, eller vil de komme i tillegg som individuelle pensjonsrettigheter? Svar: En fripolise får du som regel hver gang du slutter hos en arbeidsgiver som har en ytelsespensjonsavtale. Hvis bedriften endrer pensjonsordning fra ytelsespensjon til innskuddspensjon vil du også få en fripolise. Fripolisene viser hva du har opparbeidet av pensjonsrettigheter hos den enkelte arbeidsgiver. Har du flere fripoliser, vil det vanligvis lønne seg å samle disse i ett selskap. Du får bedre oversikt og sparer administrasjonskostnader. Du vil også få en samlet forvaltning av dine pensjonsmidler. Når fripolisen begynner utbetaling får du kun en leverandør å forholde deg til. Utbetaling fra en fripolise vil komme i tillegg til utbetaling fra andre pensjonsordninger. For finne ut om du har fripoliser, kan du blant annet gå inn på http://www.norskpensjon.no/. 5. Hva regnes egentlig som pensjonspoeng? Overtid? Vakttillegg osv osv...? Svar: Vi har mottatt en del henvendelser angående opptjening av pensjonspoeng i folketrygden. I den forbindelse er det viktig å være klar over at det etter pensjonsreformen er nye regler for opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonsordningen. Det er også ulike regler for hvilke lønnselementer som inngår i opptjeningen, og hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes. Opptjening i folketrygden Er du født i 1953 eller tidligere, beregnes fortsatt alderspensjonen din fra folketrygden ut fra dine 20 beste år med inntekt. Du må ha 40 år med opptjening for å få full pensjon fra folketrygden. Pensjonsopptjeningen for denne gruppen skjer gjennom beregning av pensjonspoeng. For deg som er født i 1954 tom 1962, skal alleårsregelen gradvis innfases. Pensjonen blir da beregnet fra første krone du tjener fra du er 13 til du blir 75 år. Er du født i 1963 eller senere vil all opptjening i folketrygden skje etter alleårsregelen. Det avsettes da 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G, til en individuell "pensjonskonto". All arbeidsinntekt medtas i opptjeningen, inkl. overtid og variable tillegg. Opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning Den offentlige tjenestepensjonsordningen er en bruttoordning. Pensjonsgrunnlaget ditt beregnes ut fra et sluttlønnsprinsipp, og skal normalt utgjøre 66 % av sluttlønn, dvs. fast lønn og eventuelle pensjonsgivende tillegg, som du har når du fratrer. Overtid inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Lønn ut over 12 G (G= kr. 75.641,-) er ikke pensjonsgivende. Samordning Når du blir pensjonist, samordnes ytelsen fra tjenestepensjonsordningen med ytelsen fra folketrygden. Dette innebærer at ytelsen fra folketrygden utbetales i sin helhet og at tjenestepensjonsordningen dekker opp det resterende, slik at ytelsen totalt ikke blir mindre en bruttogarantien. Levealdersjustering Er du født etter 1943, skal pensjonen di n levealdersjusteres. Levealdersjusteringen innebærer at den opptjente pensjonen skal deles på antall år ditt årskull kan forventes å leve. Deretter fastsettes din årlige alderspensjon. Dette gjelder både pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Det endelige delingstallet fastsettes det året du fyller 61 år. De som født i 1958 og tidligere, og er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning, har imidlertid fått en individuell garanti som sikrer dem 66 % av pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen, gitt at de har 30 års opptjening.