Forbundslederen

Statsbudsjettet 2015

«Som leder i Norsk Radiografforbund synes jeg det er
gledelig å se at
man også i 2015 satser særskilt på bildediagnostikken.»


Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 8 2014
Et statsbudsjett skal vise evne og vilje til politisk handling fra den sittende regjering. Dette skjedde også ved årets budsjettfremlegg. Regjeringens statsbudsjett viste et paradigme skifte i politikken, fra rødgrønt til blått, der politiske målsettinger, fordelingspolitikk og innretningene tydeliggjorde hvilke hjertesaker som hadde vunnet frem i regjeringskontorene. Og idet budsjettet var lagt frem, kom opposisjonen raskt på banen og markerte disse politiske skillelinjene.

Årets satsbudsjett er det første helhetlige budsjett fremlagt av Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringsposisjon. Som mindretallsregjeringer flest måtte også de søke allianse i Stortinget. For demokratiet var dette bra, Stortinget ble igjen den politiske arena Stortinget er ment å være. Regjeringen fikk først gjennomslagskraft i det de hadde forankret de politiske målsettingene og budsjettinnretningene gjennom avtale med andre partier i Stortinget.

For regjeringen var nok ikke dette en ønsket situasjon, da kompromisser med andre politiske aktører forvitrer den helhetlige politisk satsingen. For Venstre og Kristelig Folkeparti er dette helt unikt. På tross av partistørrelse og representasjon i Stortinget har de gjennom avtalen med regjeringen fått satt spor etter seg i statsbudsjettet, de har påvirket den politiske innretningen, og dermed også begrenset regjeringspartienes politiske handlingsrom.

I kjølvannet av prosessen med å få på plass et budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti ble det i alle fall for meg tydelig hvordan man som politisk aktør formidler og kjemper for egne hjertesaker, men ikke minst også avdekker fundamentet for de partipolitiske verdiene. Kristelig Folkepartis tydelige krav om en sosial profil i budsjettet satte søkelyset på de begrensningene regjeringen hadde gjort ved å redusere vilkårene for de uføretrygdede og støtten til asylsøkere som sitter på vent i mottakene. Personlig stiller jeg meg spørrende til hvilken økonomisk effekt disse reduksjonene har i et statsbudsjett, annet enn å tydeliggjør en politikk forankret i et program som også sier noe om partienes politiske verdier. Det andre jeg stiller meg spørrende til, er medias formidling av innholdet og kompromissene i statsbudsjettet, når det som fenger og gis spalteplass er omtalen av avgifter på poser i forbindelse med dagligvare og detaljhandel.

Tar man lupen frem og kun retter søkelyset mot Helsedepartementets budsjettrammer, fokusert på bevilgninger innenfor spesialisthelsetjenesten, er det spesielt to områder som er av vesentlig interesse. Det ene er vilkårene, gjennomføringen og vurderingen av kvalitetsbasert finansiering. Modellen er av stor interesse, og dersom dette er et godt incitament for å øke kvalitet i tjenestene, så er tiltaket velkomment. Det andre området er innføringen av fritt behandlingsvalg, med bevilgninger utenfor de regionale helseforetakenes styringsområde, direkte underlagt departementet. Begge områdene prøves ut, derfor er det interessant å se hvordan dette kommer til å påvirke drift og leveranse av tjenester ved de offentlige sykehusene.

Som leder i Norsk Radiografforbund synes jeg det er gledelig å se at man også i 2015 satser særskilt på bildediagnostikken. Som tidligere år er det budsjettert med en vekst på seks prosent innenfor offentlig poliklinisk aktivitet, blant annet innen radiologi. Min henstilling til dere som er satt til å forvalte økonomi, utstyr og personellressursene på avdelingsnivå, er derfor:
Hvis krav til økt poliklinisk aktivitet ikke er basert på økte bevilgninger, henvis da til Helsedepartementets budsjettproposisjon der budsjettert vekst omtales.

Ønsker dere alle et godt nyttår!
annapett@radiograf.no

Til toppen