Foto: Håvard Ramstad

Støres grep for bedre sykehus

Publisert Sist oppdatert

Forbundsleder, Hold Pusten nr. 2/2013

Helseminister Jonas Gahr Støre tar grep. Det første felles foretaksmøtet for de regionale helseforetakene ble avviklet onsdag 30. januar. I forkant av dette møtet presenterte helse- og omsorgsministeren regjeringens politiske målsettinger, og her ligger det klare forventninger til sykehusene.

Ingen skal tvile på ministerens budskap. Han er tydelig i sin fremstilling om at sykehusene er fellesskapets eiendom. Det offentlige må ta ansvar for de prioriteringer som gjøres, men leveranse av tjenestene kan skje i et samspill med private, frivillige og ideelle organisasjoner. Den politiske retningen er klar.

Tilbudet til pasientene står i fokus, og helsepersonellet pålegges å levere tjenester med høy kvalitet. Kombinasjonen økte ventelister og kostbart utstyr som kun er i bruk innenfor normalarbeidsdagens tidsramme, gjør at sykehusledelsen må utvide åpningstidene. Deltidsproblematikken skal reduseres, og en bedre og smartere oppgavefordeling mellom profesjonene skal kunne utføres. Sykehusenes samlede ressurser skal tas i bruk.

Helseministeren omtaler ikke sine grep som krav til effektivisering, men riktig utnyttelse av fellesskapets tilgjengelige ressurser.

Utsagnene utfordrer fagforeningene. Arbeidstidsbestemmelser utover lovens fastsatte ramme er tariffregulert og kan ikke ensidig endres. Dette må det forhandles om, og oppgavefordeling mellom ulike profesjoner løses ikke kun ved omtale fra ministeren. Forskyvning av arbeidsoppgaver må forankres i de ulike fagmiljøene.

Det er likevel positivt at tiden nå er moden for at oppgavefordeling eller jobbglidning kommuniseres på et høyt politisk nivå. Dette forplikter de involverte, og det blir et ledelsesansvar å sørge for at ordene følges opp med aktiv handling.

Hvordan vil så disse grepene påvirke områdene der radiografene og stråleterapeutene har sitt virke, innen bildediagnostikken og kreftbehandlingen? Innenfor begge områdene er det investert i kostbart utstyr. Spørsmålet blir om utstyret utnyttes godt nok. Hvis analysen tilsier at der finnes en restkapasitet, er det nærliggende å tro at våre medlemmer vil rammes av åpningstidsspøkelset. Hvis en samtidig står overfor problemstillingen økte ventelister, står en også overfor et moralsk problem.

Men lengre åpningstid i seg selv løser ikke problemstillingene. Dette må kombineres med tilgang på kompetent personale. Nærmere en tredjedel av våre medlemmer jobber i reduserte stillinger, de fleste frivillig for å få samspillet mellom privatliv og arbeidsliv til å fungere. I denne gruppen finnes et potensial til bedre utnyttelse av kostbart utstyr.

Men det må åpnes for at en kan jobbe fullt ut innenfor rammer som er forenelig med omsorg for barn, gjennom større fleksibilitet i uttak av arbeidstiden, tilpasset den enkelte arbeidstaker. Slik kan en uutnyttet ressurs tas i bruk. Alt til det beste for pasientene.

«Forskyvning av arbeidsoppgaver må forankres i de ulike fagmiljøene.»

Powered by Labrador CMS