En slik garanti krever oppfølging i form av økte ressurser og nytenkning med tanke på organisering, mener NRFs Anna Pettersen om regjeringens og Støres forslag. Foto: Bjørn Stuedal

Strammer inn sykehusfrister

Hvis du trenger det, skal du få sykehusinnkalling og en forpliktende frist innen ti dager, sier helseministeren. Fint, så lenge det ikke bare blir skrivebordsgarantier, sier Norsk Radiografforbund.

Publisert Sist oppdatert

Helseminister Jonas Gahr Støre krever at sykehusene skal gi pasienter innkalling og en forpliktende frist innen ti dager. I dag er denne fristen på 30 dager.

– Vi vil gi raskere helsehjelp, og gir nå et klarere ansvar for sykehusene og helseregionene til å gjøre alt de kan for å skaffe folk helsehjelp innenfor avtalt tid, sier Støre til VG Nett.

I morgen fremmer regjeringen lovforslag som skal forenkle og bedre rettighetene til pasientene:

– Nå skiller loven mellom de som har rett til helsehjelp, og de som har behov for helsehjelp. Vi slår disse gruppene sammen og sier at både de som har rett og behov, skal få denne rettigheten, sier helseministeren til avisen.

Forslagene blir behandlet i Stortinget i løpet av våren.

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund Anna Pettersen hilser forslaget om kortere ventetid velkommen, så sant det settes handling bak:

– Jeg er spent på å se hva dette vil innebære i praksis. For hva legger man i «en forpliktende frist innen ti dager»? Kan man risikere at pasientene blir innkalt for så å måtte vente på en videre oppfølging, eller innebærer dette lovforslaget at sykehusene forpliktes til å gi raskere utredning og behandling? Det kan fort bli skrivbordsgarantier, dersom ikke lovforslaget følges opp med krav til tidsfrister for behandling, sier hun til holdpusten.no.

– Dersom forslaget faktisk vil innebære at flere får raskere behandling, hva mener du må til for at sykehusene skal kunne overholde en slik frist?

– Det handler blant annet om ressurser. Jeg formoder at dersom målsettingen med lovendringen er raskere utredning og behandling, følges dette opp med økte bevilgninger. Ikke minst vil en garanti om raskere behandling kreve mer personale, sier hun.

Men det handler også om organisering, sier hun:

– Skal man klare å øke tilgangen på etterspurte helsetjenester, må man se på organiseringen og hvordan man på best mulig måte makter å levere helsetjenester med kvalitet, sier Pettersen, som mener dette kanskje også kan ses i sammenheng med Støres bebudede ti grep fra tidligere i vinter, der han blant annet legger vekt på utvidede åpningstider, og på det han kaller oppgavedeling (jobbglidning eller oppgaveforskyvning):

– Det må tenkes nytt med tanke på hvilke yrkesgrupper som utfører hvilke tjenester. Radiografer kan overta enkelte arbeidsoppgaver som i dag utføres av radiologer, men også sykepleiere og fysioterapeuter kan overta visse legeoppgaver.

Denne type jobbglidning ser vi allerede tendenser til i Norge, og Norsk Radiografforbund har lenge vært en pådriver for stadardiserte etterutdanningsopplegg for radiografer, blant annet innen ultralyd og beskriving av skjelettbilder:

– Oppgaveforskyvning mellom ulike profesjoner har for eksempel Danmark kun positive erfaringer med, så hvorfor skal det være så vanskelig å få det til i Norge? spør hun og legger til:

– Det skal bli spennende å se innholdet i lovendringen og hvordan dette blir fulgt opp.

Powered by Labrador CMS