Forbundslederen

Strid om arbeidstid

Forbundslederen i Hold Pusten nummer 2 2014

Arbeidstid er blitt et hett tema. Søkelyset er ikke lenger kun rettet mot antall timer den enkelte av oss skal stå til disposisjon, men også hvordan arbeidstiden skal tas ut. Normalarbeidsdagen utfordres. Arbeidsgiverne ønsker mer fleksibilitet, mens arbeidstakerne kjemper for å opprettholde vilkår inngått gjennom avtaler, samt begrensninger gitt gjennom dagens lovgivning.
Spekter er kommet på kant med sykepleierne, og mener at arbeid kun hver tredje helg vanskelig lar seg realisere dersom man samtidig ønsker å komme deltidsproblematikken til livs. Saken var så opphisset at den havnet i Arbeidsretten. Dom i saken forventes å falle i begynnelsen av mars. I KS ble det brudd i de sentrale forhandlingene om lærernes arbeidstid. KS har som mål at det er rektorene som skal fastsette den enkelte lærers arbeidstid, gjerne innenfor rammer tilsvarende dagens kontorarbeidstid. Kravene fra KS har skapt stor uro blant lærerne. Partene kom ikke til enighet, og problemstillinger tilknyttet lærernes arbeidstid inngår nå som den del av det kommende lønnsoppgjøret.
Spørsmål om arbeidstid er også politisk forankret. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har som ambisjon å nedsette et arbeidstidsutvalg før sommeren. Norsk Radiografforbund er glad for at statsråden setter dette temaet på dagsordenen. Som forbund opplever også vi dagens lovgivning som lite fleksibel. Sist sommer fikk vi medienes søkelys på oss. Ved OUS ble det stilt krav til våre medlemmer om å jobbe utover rammen for de generelle arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidsmiljølovens § 10-12 (4) åpner derimot for at man skal kunne fravike lovens bestemmelser, men det forutsetter at man som fagforening har minst 10 000 medlemmer. I tilfellet fra sist sommer jobbet våre medlemmer i team med stråleterapeuter organisert i NITO. Våre medlemmer utførte de samme arbeidsoppgavene, innenfor de samme arbeidstidsrammene som medlemmene i NITO. Men våre medlemmer jobbet ulovlig, fordi Norsk Radiografforbund med sine knappe 2500 medlemmer ikke kunne inngå avtale om utvidet arbeidstid etter lovens § 10-12 (4).
Organisasjonens størrelse ble avgjørende. I tilfellet fra sist sommer ga dette seg ekstreme utslag idet utredning og behandling av kreftpasienter måtte skje utover den alminnelige arbeidstid. Som forbund mener vi derfor at loven på dette punktet er moden for endring. En organisasjons størrelse er etter vårt syn ingen indikator på en vernebestemmelse, men det gir makt til de store. I det videre arbeidet må man se på andre mekanismer som vilkår for å kunne avtale unntak fra lovens generelle arbeidstidsbestemmelser, og fra forbundets side følges nå saken opp overfor den politiske ledelsen i Arbeids- og sosialdepartementet.
Til toppen