Linda Hammerstrøm er radiograf og høgskolelektor og har tidligere blant annet jobbet i Mammografiprogrammet. Her
er hun sammen med medlemmer fra den ghanesiske radiografforeningen.
Linda Hammerstrøm er radiograf og høgskolelektor og har tidligere blant annet jobbet i Mammografiprogrammet. Her er hun sammen med medlemmer fra den ghanesiske radiografforeningen.

Til Ghana med mammo på agendaen

I juni ble det for andre gang arrangert sommerskole i medisinsk fysikk og radiografi i Ghana som resultat av et samarbeid mellom flere norske og ghanesiske institusjoner. I år var søkelyset på mammografi og brystdiagnostikk.

Rundt 40 radiografer og medisinske fysikere fra flere afrikanske land og Norge deltok på den fem dager lange sommerskolen. Foruten meg underviste radiologer, onkologer, medisinske fysikere og stråleterapeuter fra Norge, Ghana, Nigeria, Niger og Zambia om brystdiagnostikk og behandling, doseberegning, optimalisering, ultralyd, bildekvalitet, strålevern, kvalitetskontroll av utstyr og fysikk. Det ble holdt både forelesninger og praktiske ferdighetstreninger med studentene. 

Å produsere mammografi-bilder med god kvalitet blir enda viktigere når det kanskje er den eneste under-søkelsen kvinnen har råd til.

Få radiografer

Ghana har rundt 25 millioner innbyggere og bare rundt 300 yrkesaktive radiografer.  Det ghanesiske radiografforbundet uttrykker bekymring over dette. Det finnes bildediagnostiske avdelinger med moderne utstyr, men det mangler radiografer til å betjene apparatene. Det utdannes årlig bare 20 radiografer til sammen ved de to radiografutdanningene i landet; Kwame Nkrumah University for Science and Technology og The University of Ghana, Legon.

I alt finnes bare 17 mammografiapparater i landet. Ved Korle-bu-sykehuset har de digital apparatur og en av radiografene på sykehuset jobber fast med mammografi i dagstilling.
Det ble en givende og lærerik tid med mange gode faglige diskusjoner om kunnskapsbasert praksis og brystdiagnostikk. I løpet av oppholdet bød det seg mange muligheter for å knytte kontakter og reflektere over en del utfordringer i brystdiagnostikken som ikke finnes i Norge. Prince Rockson, president i den ghanesiske radiograforganisasjonen og ansatte ved Korle-Bu-sykehuset fortalte blant annet om utfordringer med overtro knyttet til sykdom, også med tanke på brystdiagnostikk.

Veldig mange kvinner kommer til diagnostikk på sykehuset først når de allerede har gått veldig lenge med cancer i brystet.

Overtro og trang økonomi

For eksempel er det vanlig å benytte naturmedisin i form av omslag med forskjellige blader og salver i stedet for å oppsøke helsevesenet, og sykdom kan oppfattes som en straff for noe man har gjort ved at noen har kastet en forbannelse over en. Dette betyr at veldig mange kvinner kommer til diagnostikk på sykehuset først når de allerede har gått veldig lenge med cancer i brystet.

En mammografiundersøkelse i Ghana er relativt dyr, og mange har ikke råd til å la seg undersøke. Noen har kanskje råd til mammografi, men dersom funn viser behov for ytterligere undersøkelser i form av ultralyd eller biopsi, kan det være at de avstår fra dette fordi økonomien ikke tillater det.

Daglig opplever man at mange kvinner ikke møter til timen de har bestilt, og de ansatte på sykehuset tror dette skyldes en kombinasjon av overtro og økonomi. Det oppleves som utfordrende å ikke få gjort nødvendige undersøkelser fordi kvinnene ikke har råd.

Å produsere mammografibilder med god kvalitet blir enda viktigere når det kanskje er den eneste undersøkelsen kvinnen har råd til. Det er viktig at bildene er av en slik kvalitet at de kan bidra til å kunne avkrefte malignitetsmistanke i størst mulig grad når man ofte ikke kan utføre supplerende undersøkelser.

Den største utfordringen ved bildetagning ser ut til å skyldes at MLO-bildene tas i 45 grader.

Veiledning er nøkkelen

I løpet av sommerskolen ble det utført kvalitetsvurdering av tilfeldige mammogrammer med bildeklassifiseringssystemet PGMI. Vurderingen pekte på åpenbare forbedringsområder. Målrettet veiledning kan derfor bidra til å øke kvaliteten på mammogrammene og den diagnostiske kvaliteten.

Den største utfordringen ved bildetagning ser ut til å skyldes at MLO-bildene tas i 45 grader. Mye av pectoralismuskulaturen mangler på mammogrammene, og er ikke fremstilt ned til mammillenivå, slik PGMI-kriteriene fordrer for perfekte og gode bilder. Den slakke vinkelen fører også til at den submammære vinkel ikke fremstilles på noen av bildene.

Det mangler fettsjikt mellom pectoralismuskulatur og kjertelvev på alle vurderte bilder, noe som mest sannsynlig skyldes at kvinnen roteres for mye når MLO-bildene tas, og ikke føres inn i apparaturen i samme posisjon som ved bildetagning på CC-bildene.

Alle bildene synes å ha en luftlomme mellom axilleområdet og detektor, noe som gir økt kompresjon i axille-området i forhold til brystvevet ellers, og medfører at det meste av brystet mangler adekvat kompresjon og ofte henger ned og kuttes i underkant av mammogrammene. På grunn av dette tas det ofte supplerende bilder for å få med alt kjertelvev på bildene.
I tillegg er det vanskelig å se hudporer på de fleste bildene, noe som tyder på at det benyttes for lite kompresjon under bildetagning. Ved å posisjonere kvinnene på en mer optimal måte kan denne problematikken unngås og man kan klare seg med færre eksponeringer.

Etter bare et par timer på syke-huset fikk vi i gang konstruk-tive diskusjoner og refleksjoner rundt en del av forbedringsmulighetene med tanke på posi-sjonering.

Lovende start

Det mangler ikke vilje, fagkunnskap, utstyr eller evne hos radiografene til å tilegne seg kunnskaper for å kunne forbedre kvaliteten på bildene. Etter bare et par timer på sykehuset hadde vi fått i gang konstruktive diskusjoner og refleksjoner rundt en del av forbedringsmulighetene med tanke på posisjonering, og dette arbeidet har fortsatt etter at sommerskolen ble avsluttet.

Det er ingen enkel oppgave å endre innarbeidede vaner uten målrettet veiledning og praksis. Jeg gjenkjenner mange av utfordringene radiografene har fra den første tiden jeg arbeidet i mammografiprogrammet, og tenker at ved å sette søkelys på utfordringene og arbeide for å finne måter å løse dem på, kan man oppnå langt bedre bilder. Jeg håper at det påbegynte samarbeidet skal gjøre det mulig for meg å reise tilbake til Ghana og veilede radiografene der ytterligere i kvalitetsforbedringsarbeidet vi startet under sommerskolen.
post@holdpusten.no

 

Bakgrunn

Sommerskolen i Ghana er kommet til som et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital, Universitetet i Ghana, den ghanesiske radiografforeningen og Korle-Bu Teaching Hospital i Accra, og er en del av NORPART-prosjektet Ghana-Norway Collaboration in Medical Physics and Radiography Education. NORPART står for Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation og forvaltes av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Formålet med prosjektet er å styrke partnerskap for utdanning og forskning mellom utviklingsland og Norge, bidra til økt kvalitet og internasjonalisering av studieprogram ved deltakende institusjoner, økt studentmobilitet i tilknytning til praksis fra utviklingsland til Norge og omvendt.
Årets sommerskole hadde temaet Radiological Imaging for Breast Diseases (Benign and Malignant): Diagnosis and Management.

 

Til toppen