Oppdragdokumenter og lovendringer

Vi skriver 2012, og ved årsskiftet trådte den nye Folkehelseloven i kraft. Integrert i dette er Samhandlingsreformen, som igjen medfører at den enkelte kommune er gitt et helhetlig ansvar for innbyggernes helse.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet helseprofiler der den enkelte kommune kan få oversikt på utvalgte sykdommer i egen kommune. Helseprofilene er lett tilgjengelige og skal bidra til at kommunene selv kan lage helseoversikter over egne innbyggere.

Men helseprofilene er ingen fasit på kommunenes utfordringer, heller ikke en inngripen i lokaldemokratiet. Kommunene er tillagt ansvaret og har styringen. Diskusjonen dreier seg om de små kommunene klarer å ivareta et slikt ansvar.

Politisk styring

Salg av TV2 til danske eiere skapte store overskrifter rundt næringsministeren. Spørsmålet ble hvordan statsråden utøvet sin politiske rolle idet eierinteressene skulle ivaretas av virksomhetens styre. De samme spørsmålene kan stilles i forholdet til helseforetakene, for da det stormet som verst rundt næringsministeren, utstedet helseministeren oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.

Staten eier sykehusene og er suverene i sitt eierskap. Men styringen av sykehusene er tillagt helseforetakenes styrer, og det er kun gjennom oppdragsdokumentene og eventuelle lovreguleringer staten som eier kan utøve politisk styring.

Kan gripe inn

Derfor blir teksten og formuleringer i oppdragsdokumentene viktige styringsparametre, og dersom en tar en titt på årets oppdragsdokumenter, vil en oppdage at utformingen er endret.

Mens fjorårets oppdragsdokument bygde på beskrivelser av ulike oppgaver, bærer årets dokument preg av klart definerte målformuleringer som både er spesifikke og tildels detaljerte. I følge helseministeren er hensikten å gi klarere styringskrav.

Nytt av året er en rekke kvalitetskrav og fokuset er rettet mot pasientsikkerhet, ikke bare økonomi og aktivitet. Det stilles krav til rapportering på overlevelse, ventelister og fristbrudd. Styringskravene er rettet mot styrene og administrasjonene rundt om på sykehusene, og etterleves ikke styringskravene, vil staten som eier kunne gripe inn.

Trenger fakta

Parallelt med at oppdragsdokumentene utstedes, sendes forslag til endringer i helseforetaksloven ut på høring. Ved årsskiftet var sykehusreformen 10 år og ifølge helseministeren er tiden moden for lovendringer, samtidig som en ønsker å øke helseforetaksmodellens legitimitet gjennom lovreguleringen.

Som kjent er ikke alle politiske partier like fornøyde med dagens helseforetaksmodell. Men høringsutkastet omfatter ikke forslag til endringer i tilknytningsform og styringsmodell. Eventuelle endringer i modell og styringsform må bygge på et bedre faktagrunnlag.

Derfor har departementet utlyst oppdrag tilknyttet ”Kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk”, samt ”Evaluering av rolle og funksjon for styrene ved de regionale helseforetakene og helseforetakene”.

Så selv om forslag til endring i helseforetaksloven ikke omfatter endringer i modell og styringsform, så gjenstår det å se hva resultatet av oppdragsarbeidet vil medføre.