Tidligere leder ville ikke screenet seg

- Personlig ville jeg ikke gått til mammografiscreening. Jeg opplever at ulempene er større enn fordelene, sier Mette Kalager til forskning.no.

Overdiagnostikk veier tungt

- Fordelen med screening er at man reduserer dødeligheten av brystkreft noe - men ikke så mye som man har trodd, sier Kalager, som i dag er lege og forsker ved Sykehuset Telemark og Harvard School of Public Health i USA.

Hun presiserer at dette ikke er noen anbefaling til norske kvinner, men hennes egen vurdering.

Hun nevner overdiagnostikk som en ulempe ved screeningen, og sier at for henne veier dette tyngre en reduksjonen i dødelighet.

- Man finner kreftsvulster som har potensial til å gå tilbake av seg selv, eller som vokser så langsomt at de aldri ville tatt livet av deg, sier hun.

Bør informere om ulempene

Kalager mener også at kvinner må få bedre informasjon om skadevirkningene. 

- Slik det er i dag får kvinnene mye informasjon om fordelene, men ikke like mye om ulempene, sier hun.

I fjor publiserte Kalager en studie av norsk mammografiscreening i tidsskriftet New England Journal of Medicine. Konklusjonen var at dødeligheten av bryskreft kun er redusert med 10 prosent 10 år etter at programmet ble innført her i landet.

Da Stortinget vedtok mammografiprogrammet i 1998 var det forventet at programmet skulle redusere dødstallene for brystkreft med 30 prosent.

Les hele artikkelen på forskning.no