Foto: Anne Elisabeth Næss

Opp på barrikadene!

Vi radiografer må faktisk opp på barrikadene for å kjempe vår profesjonskamp nå før det er for sent, skriver Anne June Iversen.

Publisert Sist oppdatert

Så var dagen der – jeg er gått av som første nestleder og sitter nå på arbeidsgivers side av bordet. Absolutt vemodig for min del, men samtidig en utfordring som jeg ikke kunne si nei takk til. Kanskje krysser våre veier hverandre igjen en gang i fremtiden. Hvem vet?

Da jeg startet som tillitsvalgt, var både NRF og radiograffaget noe helt annet enn det er i dag. Den gang samlokalisert med flere andre små forbund og ganske «uryddig» som følge av uklare statutter og mange nye tillitsvalgte uten den kompetanse som tillitsvalgte har i dag. NRF er i dag et godt fagforbund å tilhøre med mye kunnskap i alle ledd.Med Camilla Samuelsen har dere fått en ny første nestleder med allsidig kompetanse og et fantastisk faglig engasjement som kommer til å holde «radiograffanen» høyt på deres vegne i mange år. Slik jeg ser Camilla, så har hun aldri vært kjent for å ta på seg noe med letthet. Hun tenker først, og når hun sier ja til noe, så gjør hun en god jobb. Det blir slik denne gangen også. Dere er i de beste hender!

Som en liten refleksjonsøvelse ønsker jeg å ta opp et siste tema med dere: Hvorfor er det slik at anestesileger med letthet kan erstatte oss radiografer? Er radiografer en utdøende art?

Følgende er hentet fra NOU 2015/17 «Først og fremst – et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus»:

Det trengs ingen radiograf for å gjennomføre en CT-undersøkelse, slik at utgiftene vil begrense seg til innkjøp og vedlikehold av CT-maskin. Norsk forskning i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vist at anestesileger lett kan lære å ta og tolke CT-bilder av akutte hjerneslagpasienter.

Sitatet er i sin tur hentet fra Hov et al. i fagtidsskriftet Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2015.*

Når man ser på hva Hov et al. påstår om sine egne ferdigheter, så blir jeg kraftig provosert. Fra NOU-en kommer det frem at de har gjennomgått et lite kurs på noen få timer.Forfatterne av artikkelen består av en håndfull anestesileger med flere år bak seg blant annet med oppdrag på CT som en del av sitt daglige virke, selv om de her innrømmer at de har lav CT-kompetanse. En anen ting som kommer frem, er at det de har gjennomført av type praktisk øvelse som dokumentasjon for sine egne ferdigheter, er å se om de på bildene kan påvise endringer som tilsier at en pasient har fått slag. Videre er det påtakelig at disse forfatterne viser til sine egne tidligere arbeider for å «dokumentere» vitenskapelig gyldighet i sitt eget arbeid.

Hva tenker dere nå? Kjenner dere ikke at radiografhjertet deres protesterer kraftig? Har disse anestesilegene i det hele tatt startet en CT-maskin? Har de kjørt en eneste CT-undersøkelse? Aner de noe om hvordan pasienten skal stilles inn? Kan de noe som helst om protokoller eller isosenter? Det de uttaler seg om, er radiologens arbeid, ikke vårt. Dette er i min verden det komplette idioti. En større arroganse enn det forfatterne her oppviser, skal man lete lenge etter, og vi radiografer må faktisk opp på barrikadene for å kjempe vår profesjonskamp nå før det er for sent.Så mine siste ord i denne omgang er: Kom dere opp på barrikadene! (Og takk for tilliten dere har vist meg!)post@holdpusten.no

En større arroganse enn det forfatterne her oppviser, skal man lete lenge etter, og vi radiografer må faktisk opp på barrikadene for å kjempe vår profesjonskamp nå før det er for sent.

*Hov, M., Nome, T., Zakariassen, E., Russell, D., Røislien, J., Lossius, H., & Lund, C.: «Assessment of acute stroke cerebral CT examinations by anaesthesiologists» publisert i Anaesthesiologica Scandinavica 59(9), 2015.Les tilsvar fra forfatterne Iversen kritiserer, her.

Powered by Labrador CMS