PET til SiV

Sykehuset i Vestfold (SiV) har hatt et PET-tilbud fra 2015, i starten via PET-bussen og etter det fikk de tilgang til en stasjonær PET/CT-skanner som befinner seg i en modul utenfor selve sykehuset.

– Det har vært upraktisk, og vi gleder og til å få på plass vår egen skanner inne, sier fagansvarlig overlege i nukleærmedisin ved SiV, Thor Olav Hillestad, til Hold Pusten og legger til:

– Sånn som vi har hatt det, så er det noen tusen skritt radiografer og bioingeniører tilbakelegger i løpet av en PET-dag. Med den nye skanneren, blir det mye bedre logistikk og mange færre skritt.

Den nye PET/CT-skanneren skal etter planen være på plass og i drift før sommeren 2025.

Enklere hverdag

– Ting blir enklere for oss radiografer med den nye skanneren, sier fagansvarlig radiograf ved SiV, Camilla Løvik, til Hold Pusten og utdyper:

– Nå flytter vi alt av utstyr, tøy og alt vi har behov for, ned og ut i modulen. Så det er mye logistikk for oss når vi driver på den måten som vi gjør i dag.

Når den nye skanneren er på plass inne i sykehusbygget, sier hun at det også er en fordel at de vil befinne seg nærmere nukleærmedisinsk avdeling.

– Det gjør at det blir lettere for oss å få bistand og å få brukt ressursene vi har på en bedre måte, sier hun og legger til:

– En annen ting er at når vi får en litt enklere måte å jobbe på med vår egen PET-skanner innendørs og hvor forholdene er lagt bedre til rette, gjør det oss mer attraktive med tanke på å rekruttere fagpersonell.

Et løft for pasientene

Videre peker både Hillestad og Løvik på at dette er et løft for pasientene.

– Sikkerheten rundt selve pasientbehandlingen blir bedre, og vi trenger ikke å ha pasienten ut og inn av sykehuset slik som vi gjør i dag i all slags vær og vind, poengterer Løvik.

–Vi får også et tilbud til de dårlige pasientene som er inneliggende.

Hillestad forklarer at det i dag ikke er mulig å kjøre en seng ut i containerbygget hvor PET-skanneren befinner seg, og at sengeliggende pasienter derfor blir sendt til Oslo universitetssykehus for å få gjennomført PET/CT-undersøkelsen.

– Med de nye lokalitetene vil vi selv kunne utføre disse undersøkelsene, sier han.

Løvik peker i tillegg på at den nye skanneren har en nyere teknologi hvilket også fører til en forbedring.

– Den nye skanneren er raskere og bedre enn den vi bruker i dag, fortsetter Løvik.

– Noe som betyr at vi kan gå ned i stråledose til hver enkelt pasient uten at det påvirker skanntid eller bildekvalitet, og på sikt vil vi ha muligheten til å ta flere pasienter.

Hillestad trekker også frem at skanntiden med den nye maskinen vil bli kortere.

– Med skanneren vi har i dag, bruker vi cirka en halv time på en ordinær undersøkelse, og med den nye skanneren vil vi sikkert kunne redusere skanntiden til det halve og kanskje under det også, sier han.

– Så i teorien kan vi håndtere et langt større volum av pasienter, men det er ikke bare skanntid som påvirker hvor mange pasienter vi kan undersøke. For pasientene er som regel dårlige, og det tar tid å få rigget til og å få dem på og av skanneren.

Nesten tidoblet

Hillestad sier at flesteparten av de som gjennomgår undersøkelsen ved SiV, er kreftpasienter.

– Og så er det en del tilfeller med infeksjoner samt demensutredninger, legger han til.

Siden de startet opp med mobile PET-skanninger i 2015 forteller han at antallet skanninger nesten er tidoblet.

– Vi har økt fra 200 undersøkelser i året til at det nå nærmer seg 2000 undersøkelser per år, forteller han.

– Og vi forventer at etterspørselen etter PET-undersøkelser bare vil øke.

Hvilket han tilskriver at PET/CT er en veldig god undersøkelse for pasientgruppene som de i dag bruker den for.

– Det er slik at nesten en tredjedel av pasienter med kreft vil oppleve en endret vurdering av sykdommen etter PET, noe som får konsekvenser for behandlingen, sier han og påpeker:

– Og sett at behandling er veldig dyrt, vil denne undersøkelsen, som for så vidt er en kostbar undersøkelse, betale seg glatt.

Hvilket han presiserer at kommer i tillegg til det aller viktigste: at pasientene får riktig behandling og slipper unødvendig behandling som gir bivirkninger.

Behov for en større stab

For å imøtekommende den økende etterspørselen etter PET-undersøkelser sier både Hillestad og Løvik at det er behov for å øke bemanningen.

– Sammenlignet med andre sykehus i Helse Sør-Øst, er vi her i Tønsberg de som har færrest ansatte knyttet til PET-produksjonen, sier Løvik.

– Så vi håper etter hvert å få økt staben.

Hun forteller at de i dag er to bioingeniører og tre radiografer som driver med PET på avdelingen.

– Samt at det i leieavtalen vi har for skanneren i dag, følger med en radiografstilling, presiserer hun.

– Men denne stillingen vil nå forsvinne når vi får vår egen PET-skanner. Så den må erstattes, og det er en prosess som vi er i gang med.

I tillegg til å erstatte radiografstillingen som de mister gjennom den nåværende leieavtalen, forteller radiografen at de kunne ønske å ansette to radiografer til.

På legesiden sier Hillestad at de i dag er tre overleger og en LIS-lege.

– Samt at en spesialist innen både nukleærmedisin og radiologi bidrar med en arbeidsdag i uka, presiserer han.

– Likevel så er vi ganske beskjedent bemannet i forhold til avdelingene ellers i Norge som driver med PET.

Han håper derfor at de på sikt får en styrking på personellsiden, både når det gjelder radiografer og bioingeniører, men også på legesiden.

– Hvis vi hadde vært fire overleger i tillegg til LIS-legen, så tenker jeg vi kunne drive optimalt, uttaler han.

Bidrar til kompetanseheving

Når den nye PET-skanneren er på plass på sykehuset i Tønsberg, vil de sette i gang med opplæring.

– Da først med applikasjon fra leverandøren, og så blir det videre opplæring og mengdetrening internt slik at alle er trygge og alt er oppe og går før vi setter i gang produksjonen på den nye seksjonen, forteller Løvik og føyer til at brukergrensesnittet på den nye maskinen vil bli annerledes enn det de er vant til.

Radiografen understreker videre at den nye PET-skanneren vil bidra til en kompetanseheving for fagmiljøet ved sykehuset.

– Det å eie vår egen PET og få ansvaret for opplæring og kursing, vil bidra til at vi får en kompetanseheving for hele avdelingen, presiserer hun.

Sammen med den nye skanneren, vil de også få en ny injeksjonsrobot.

– Injeksjonsroboten vi har nå, har det vært mye problemer med, medgir Hillestad.

– Så når vi får en ny robot, så blir også det mye bedre og det sparer blant annet personalet for strålebelastning.

Flere tracere i sikte

Den radioaktive isotopen de benytter, er fluor 18.

– Denne isotopen har en relativt lang halveringstid, 110 minutter, og kan derfor produseres på Syklotronsenteret i Oslo og fraktes hit i bil, sier han og legger til:

– Fluor 18 brukes til FDG-PET, som vi anvender ved kreft, infeksjon og demensutredning, og til PSMA-PET, som vi bruker til prostatakreft.

Når de etter hvert etablerer seg i nye lokaler inne i sykehuset, antar han at de også vil starte med fluor 18-Cholin-PET, hvilket vil erstatte paratyreoideascintigrafi.

– Innen overskuelig framtid vil trolig en fluor 18-basert tracer også benyttes til PET-undersøkelse ved koronarsykdom og erstatte dagens myokardscintigrafi, legger han til.

– Trenden innen nukleærmedisin er at PET-baserte undersøkelser erstatter ordinære nukleærmedisinske scintigrafiske undersøkelser. 

post@holdpusten.no