CARLS KOMMENTAR

ILLUSTRASJONSFOTO: JACOB LUND/ISTOCK
ILLUSTRASJONSFOTO: JACOB LUND/ISTOCK

Godt nytt hovedoppgjørsår!

Publisert Sist oppdatert

Det blir fort uoversiktlig dersom man ikke har klart for seg hva som til enhver tid diskuteres, og hva som allerede er kvittert ut eller satt på vent.

Carls kommentar fra Hold Pusten nummer 1 2024

Siden 1960-årene har partallsår vært å regne som år for hovedoppgjør.

I oddetallsår er det mellomoppgjør. Her forhandles det kun om lønnsjusteringer. Alt annet enn økonomi er normalt utelukket fra disse oppgjørene. Kalenderen viser nå 2024, hvilket betyr at det igjen er tid for en helhetlig revidering av våre mange tariffavtaler.

Våre B-dels-avtaler, lokale tariffavtaler, har normalt gyldighet for to år om gangen.

Hva skal prioriteres? Man har to år med erfaring å basere kravene sine på. Normalt er det fornuftig å ta utgangspunkt i disse erfaringene. Har noe vært uproblematisk frem til nå, er det ikke sikkert det er der man bør legge inn støtet: Det er ofte mange nok praktiske ting å ta tak i, slik at man ikke i tillegg trenger å vie teoretiske utfordringer særlig oppmerksomhet.

Enkelte har flere punkter de ønsker å drøfte. Andre sier seg fornøyd med mindre justeringer. For noen er prosessene ryddige, og dialogen god. Andre steder opplever man større utfordringer.

Et godt råd til de av dere som deltar i lokale forhandlinger, er at uansett hvilket forhandlingsklima man forholder seg til, blir forutsetningene bedre dersom man forankrer prioriteringene sine hos egne medlemmer før man møter arbeidsgiver, forbereder seg godt, og innleder en uformell dialog med motparten så tidlig som mulig.

Skill person og sak/problem, så er det enklere å holde hodet kaldt og diskusjonene konstruktive.

Som alt annet er dette naturligvis enklere sagt enn gjort, men rådyra er gode før gode råd blir dyre.

Kommer noe som lyn fra klar himmel på motparten, er det som regel vanskeligere å få gjennomslag for sitt syn enn dersom man gjennom innledende uformelle samtaler har varslet motparten om en viktig prioritering. Møter man godt forberedt, er det ofte enklere å kvittere ut ting man er enige om, ukontroversielle spørsmål og lignende, hvilket gir bedre tid til å diskutere de mer utfordrende tingene. I dette henseende hjelper det selvsagt også dersom man har hørt egne medlemmer i forkant av forhandlingene, slik at man vet omtrent hvilke temaer som er «hete» ute i virksomheten.

Etterstreb dessuten en god struktur. Det blir fort uoversiktlig dersom man ikke har klart for seg hva som til enhver tid diskuteres, og hva som allerede er kvittert ut eller satt på vent.

Videre er et viktig tips fra den såkalte Harvard-skolen innen forhandlingsteknikk å diskutere interesser, ikke personer. Skill person og sak/problem, så er det enklere å holde hodet kaldt og diskusjonene konstruktive.

Fokuser i størst mulig grad på interesser, ikke holdninger.

Finn muligheter for begge parter, er det noe dere har felles interesse av? Kan man se for seg en innretning begge parter er tjent med? Baser deg dessuten på så objektive kriterier som mulig. Kan du dokumentere et påstått problem, sier det seg selv at gjennomslagskraften til argumentet blir større.

Så vil selvsagt hva det er man er mest opptatt av, variere fra virksomhet til virksomhet.

Den beste måten å sikre gjennomslag for dine egne perspektiver på, er ved selv å bidra til et godt fagmiljø, og et vitalt og handlekraftig lokallag

En konsekvens av at vi i Norsk Radiografforbund forhandler hele lønnsmassen lokalt, er at vi ikke får ett sentralt oppgjør å forholde oss til. Vi får mange lokale. Det er de lokale forhandlingsutvalgene som har siste ordet når det kommer til spørsmålet om hva som er viktigst. Enkelte ganger deler man som medlem oppfatningen, andre ganger kan det være at man selv ville prioritert annerledes.

Sånn er det.

Den sikreste måten å forsikre seg om at egen stemme blir hørt på, er å bidra inn i sitt lokale forhandlingsutvalg. I vår forhandlingsmodell er vi avhengige av engasjerte medlemmer og tillitsvalgte som bidrar til avviklingen av oppgjørene, og de fleste steder er forhandlingsutvalgene takknemlige for hjelp og støtte.

Spør ikke først og fremst hva ditt lokale forhandlingsutvalg kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for dem. Sagt på en annen måte: Er du opptatt av noe, øker som regel sjansene for gjennomslag hvis du selv bidrar.

Videre er det viktig å huske at man må se flere oppgjør under ett.

Det ene året kan man prioritere å løfte flest mulig, det andre kan man prioritere de som er i besittelse av en bestemt kompetanse. Man får aldri gjennomslag for alt man er ute etter i ett enkelt oppgjør, man må stort sett stålsette seg for at ulike oppgjør får litt ulik profil fra gang til gang.

Og igjen: Den beste måten å sikre gjennomslag for dine egne perspektiver på, er ved selv å bidra til et godt fagmiljø, og et vitalt og handlekraftig lokallag. Ta initiativ, still spørsmål og still egen kompetanse og kapasitet til disposisjon for forhandlingsutvalget. De som sitter der, gjør en kjempeinnsats for kollegene sine, og fortjener både hjelp og oppmuntring.

Det er enda noen uker til det braker løs for alvor, men det er absolutt tid for å begynne å tenke forhandlinger om du ennå ikke har gjort det.

Etter hvert som Teknisk beregningsutvalg (TBU) offentliggjør sine analyser, frontfagspartene sier seg enige, og den sentrale delen av Spekter-oppgjøret er landet, går startskuddet for de lokale forhandlingene.

Typisk på forsommeren en gang, og da gjelder det å være forberedt.

carl.christian@radiograf.no

Powered by Labrador CMS