Profesjonsmeldingen

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 3 2023

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, også kalt profesjonsmeldingen, legges fram for Stortinget våren 2024. Dette blir den tredje meldingen som legges frem om profesjonsutdanningene i Norge siden Stoltenberg II-regjeringen la fram den første.

Bakteppet er de store utfordringene velferdsstaten og helsetjenestene kommer til å stå i, gitt de store demografiske endringer med en kommende eldrebølge. Omkvedet ved lanseringen av langtidsplanen var da også: «Vi går tom for folk før vi går tom for penger».

Bekymringen er reell – selv med en relativt høy andel, 70 prosent, av befolkningen i arbeid, er det ikke nok for å sikre tjenestene i fremtiden finansielt, vi må også faktisk ha tilgang på nødvendig kompetanse som radiografer og stråleterapeuter. Allerede våren 2023 meldes det fra flere at det er markert færre søkere på ledige stillinger for radiografer i Norge. Noen avdelinger melder sågar om ingen kvalifiserte søkere til ulike spesialstillinger.

Så har vi sett at gjennom pandemien har frafallet fra utdanningene vært stort, slik at antallet uteksaminerte radiografer nå er lavere enn på flere år. For å sikre helsetjenestene må en større andel av befolkningen i arbeid og flere må velge å bli radiografer og stråleterapeuter.

Profesjonen radiograf har i alle år fulgt med på de teknologiske invasjonene som er tatt i bruk i sykehusene, og radiografene var sentral i den første digitaliseringsbølgen i bildediagnostiske avdelinger for mer enn 20 år siden. Vi har hele tiden vært dynamiske og tilpasningsdyktige, aldri redd for å ta tak i det nye som har kommet.

Radiografene og stråleterapeutene opplever at kravene til kompetanse endres i takt med innføring av ny teknologi, nye metoder og ny kunnskap. Økende krav om koordinering av tjenester, høye krav til god faglig skjønnsutøvelse, evne til refleksjon rundt egen rolle og samarbeid med andre har vært og er viktig.

Radiografi, inkludert nukleærmedisin og stråleterapi, er tverrfaglige og sammensatte kunnskapsområder som henter kunnskap fra generell fysikk, strålefysikk, bildeopptak og bildebehandling, funksjonell medisin, anatomi og fysiologi samt psykologi og omsorgsfag. Etter hvert også IKT, inkludert kunstig intelligens.

Bildediagnostikk og stråleterapi er derfor fagområder i en kontinuerlig og akselererende utvikling, hvor ny teknologi og vitenskap stadig flytter grenser for hva som er mulig å gjøre, men også utfordrer krav til opprettholdelse og oppdatering av kompetanse. Behovet for spesialisering og spesialisert radiografkompetanse vil etter all sannsynlighet fortsette å øke innen alle våre fagområder.

Profesjonsutdanningen i radiografi er en høyere utdanning med krav om forskningsbasert kunnskap, undervisning og utviklingsarbeid, og utdanningene balanserer mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap.

Dagens modell med treårig bachelorutdanning gir grunnkompetanse innen radiografi, men en fortsatt rivende teknologisk utvikling vil øke behovet for etterutdanningstilbud. Solide grunnutdanninger fra høyere utdanning er en selvfølge for å sikre de beste helsearbeiderne.

Men, nyutdannede må som regel gjennom omfattende videre intern opplæring og spesialisering for å kunne jobbe selvstendig og/eller som del av team i ulike vaktordninger.

I vår undersøkelse om lønn og kompetanse i 2021 svarte 55 prosent av respondentene at de har én eller flere videreutdanninger. Tallet indikerer sterkt at behovet for kompetansebygging utover grunnutdanningen, har vært og er sterkt til stede. For enkelte fagområder er det ikke etablert videreutdanninger som tar høyde for en utvikling der modaliteter mer eller mindre smelter sammen i hybride løsninger, som for eksempel innen nukleærmedisin.

Vi mener det bør etableres videreutdanninger på mastergradsnivå innen nukleærmedisin på lik linje med det som i dag finnes for stråleterapi og MR. En slik videreutdanning må ta høyde for reell teknologisk utvikling og behov i virksomhetene. Dagens obligatoriske videreutdanning på 15 studiepoeng innen nukleærmedisin er lite målrettet mot nødvendig kompetansebygging på et felt som er i rivende utvikling og der stadig nye behandlings- og diagnostikkmetoder tas i bruk. Et manglende reelt etterutdanningstilbud for radiografer innen nukleærmedisin medfører en lang intern opplæringstid for radiografene på dette feltet. Nukleærmedisin er et eksempel på at innovasjonstakten innen medisinsk teknologi ikke stopper, og at utviklingen fordrer ny tilnærming til kompetansebygging i skjæringspunktet mellom menneske og maskin.

Det er med andre ord behov for flere kloke radiografhoder i fremtiden, da kan det være greit å ta med at søkertallene fra Samordna opptak viste en økning på 20 prosent til radiografutdanningene i Norge.

bent.r.mikalsen@radiograf.no