– Som lyn fra klar himmel

«Å flytte til FHI kan kanskje være en god løsning, men det er veldig spesielt at avgjørelsen ble gjort uten at vi var med på prosessen.»

Før sommeren ble det klart at Kreftregisteret, som har vært en del av Oslo universitetssykehus, skal flyttes til Folkehelseinstituttet. Det faller ikke i god jord hos de ansatte i Kreftregisteret eller i deler av kreftmiljøet for øvrig.

– Dette var en stor overraskelse som vi ikke var forberedt på det i det hele tatt, sier Kreftregisterets direktør Giske Ursin til Hold Pusten.

Flyttingen av Kreftregisteret ble foreslått i revidert statsbudsjett. Og til tross for kritiske røster fra kreftmiljøet så vel som opposisjonspolitikere, ble forslaget vedtatt da det var oppe i Stortinget. Kreftregisteret skal derfor fra 1. januar 2024 underlegges Folkehelseinstituttet (FHI).

Leder i Mammografiprogrammet Solveig Hofvind sier til Hold Pusten at siden virksomhetsoverdragelsen ikke er utredet, så vet de ikke hva det vil innebære.

– Å flytte til FHI kan kanskje være en god løsning, men det er veldig spesielt at avgjørelsen ble gjort uten at vi var med på prosessen, uttaler hun og legger til:

– Det er så tidlig i prosessen ennå at vi ikke helt vet hva dette betyr, men vi må jobbe for at dette ikke får konsekvenser for alle kvinnene som inngår i Mammografiprogrammet. Spørsmålet er hvorfor de gjør dette.

«En samling av de nasjonale registrene i FHI skal bidra til bedre bruk av helsedata til tjenesteutvikling, analyser, forskning og innovasjon.»

Vil bevare merkevaren Kreftregisteret

Når Hold Pusten spør Helse- og omsorgsdepartementet om hva som er bakgrunnen for å flytte Kreftregisteret, svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at de mener det vil være en fordel både for Kreftregisteret og de andre registrene med en samling i FHI.

– Det vil gi gode utviklingsmuligheter for Kreftregisteret å være en del av et samlet helseregister og registerforskningsmiljø, uttaler Kjerkol og legger til:

– Kreftregisterets oppgaver skal videreføres og videreutvikles selv om den organisatoriske forankringen endres. Vi vil ta vare på merkevaren Kreftregisteret, og en samling av de nasjonale registrene i FHI skal bidra til bedre bruk av helsedata til tjenesteutvikling, analyser, forskning og innovasjon.

Målet med denne omorganiseringen er ifølge helse- og omsorgsministeren mer effektiv ressursbruk, bedre leveranser og avklarte roller og ansvar mellom etatene.

– I tillegg vil samlingen kunne bidra til en mer målrettet oppfølging og styring fra vår side, sier hun.

Kjerkol sier også at Mammografiprogrammet skal fortsette som før.

– Og så skal vi sørge for en god arbeidsdeling som skal bidra til videreutvikling og styrking av eksisterende screeningprogrammer og introduksjon av nye.

Satsing eller kutt?

Når det gjelder hvorvidt flyttingen av Kreftregisteret gir effektene Helse- og omsorgsdepartementet argumenterer for, sier Solveig Hofvind at det vil tiden vise.

– Vi må fokusere på mulighetene dette kan ha, fordi alle endringer har fordeler og ulemper, poengterer hun.

– Per i dag så ser vi ikke så godt fordelene fordi vi er som i en stor svart skog, men dette kan gi oss muligheter for litt andre samarbeidspartnere og andre muligheter for å finansiere forskning.

Gitt at beslutningen nå er tatt, vektlegger Giske Ursin at de må se fremover.

– Og hvordan dette blir, avhenger helt av prosessen i tiden som kommer, presiserer hun.

Mye henger imidlertid i luften.

– Spørsmålet er om dette virkelig er en del av en større satsing, eller om de har tenkt å kutte, fortsetter direktøren for Kreftregisteret.

– Og hvis meningen faktisk er å satse på å videreutvikle Kreftregisteret faglig samt screeningprogrammene, kvalitetsregistrene og det forebyggende arbeidet vi gjør, så må vi ha ressurser til det, og de må fjerne byråkratiske hindringer.

Ursin sier imidlertid at det aldri har vært så vanskelig å koble sentrale helseregistre som det er i dag. I tillegg peker hun på hvor viktig det er å sørge for at det blir et sterkt analysemiljø på Folkehelseinstituttet.

– Jeg er derfor bekymret over det jeg leser i lovendringene som er på høring, om at man skal overføre analytiske tjenester fra FHI til Helsedirektoratet, meddeler hun.

Nærheten til kreftomsorgen

Blant kritikerne av bestemmelsen om å flytte Kreftregisteret er det flere som peker på at det er uheldig å fjerne den nære tilknytningen som det i dag har til sykehusmiljøene.

Tillitsvalgt for Legeforeningen ved Kreftregisteret Tom K. Grimsrud og medforfattere skriver blant annet i et innlegg i Dagens Medisin at Kreftregisteret trenger en tett tilknytning til kreftomsorgen for å kunne fortsette å fungere som et kontaktpunkt og et kompetansemiljø for kvalitetssikring, forskning og screening.

«Man får ikke god forskning og god utnyttelse av Kreftregisteret uten at det beholder og videreutvikler sin brede og dype innsikt i alle kreftrelaterte fagområder. Organiseringen og kontaktflaten må rendyrkes i lys av kreftsykdommenes særpreg og utfordringer. Dette er bare mulig i et sykehus- og kreftforskningsmiljø,» skriver de videre i innlegget.

I et annet innlegg i Dagens Medisin peker kreftforsker og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, Tone Bjørge og medarbeidere, også på mulige uheldige konsekvenser av å flytte Kreftregisteret ut av Helse Sør-Øst og inn under FHI.

De påpeker for eksempel at de nasjonale screeningprogrammene ved Kreftregisteret er koblet direkte til helseforetakene:

«Store deler av aktivitetene i screeningkjedene er underlagt helseforetakene, som analyser av prøver, ulike undersøkelser og oppfølging og behandling av funn. Vi er bekymret for at en løsriving fra helseforetakene vil ha uheldige konsekvenser for screeningaktiviteten», uttrykker kreftforskerne.

«Regjeringen synliggjorde ikke i revidert budsjett hvilke vurderinger som ligger bak denne endringen og heller ikke hvilke konsekvenser det kan få rent klinisk for kreftomsorgen.»

Kritikk fra Stortinget

Blant politikere som ikke støtter flyttingen av Kreftregisteret er lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité, Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre.

– I Høyre har vi vært skeptiske til flyttingen av Kreftregisteret til Folkehelseinstituttet, og vi stemte mot dette i Stortinget, sier hun til Hold Pusten og utdyper:

– Regjeringen synliggjorde ikke i revidert budsjett hvilke vurderinger som ligger bak denne endringen og heller ikke hvilke konsekvenser det kan få rent klinisk for kreftomsorgen.

Trøen sier videre at det er vanskelig å overskue konsekvensene det vil få.

– På Stortinget hadde vi bare den korte omtalen av dette i revidert nasjonalbudsjett å forholde oss til, medgir hun.

– Bekymringen vår er at endringen rokker ved det nære samarbeidet mellom helseforetakene og Kreftregisteret som er avgjørende både for den gode kliniske praksisen vi har på kreft og for utvikling av området videre.

«Når både kreftforskere, tillitsvalgte og ledelse ved Kreftregisteret ba om en utredning av denne flyttingen, burde regjeringen lyttet.»

Hun reagerer dessuten sterkt på at ledelsen ved Kreftregisteret ikke har vært involvert i prosessen eller fått mulighet til å gi innspill.

– Når både kreftforskere, tillitsvalgte og ledelse ved Kreftregisteret ba om en utredning av denne flyttingen, burde regjeringen lyttet, mener hun.

– Men ettersom regjeringen ikke ville ta et steg tilbake og gjøre en ny vurdering, er det deres ansvar å sikre alle sider ved denne flyttingen. Vi forventer at de går i nær dialog med kreftforskere, tillitsvalgte og ledelse ved Kreftregisteret.

Blir i de samme lokalene

Kjerkol sier på sin side at de i gjennomføringen av endringene som nå står for dør, har et sterkt ønske om involvering, medvirkning og samarbeid med de berørte virksomhetene og andre aktører.

– Vi vil legge til rette for gode prosesser for involvering av de ansatte, sier hun.

Hun presiserer også at Kreftregisteret vil fortsette å være i lokalene de er i dag nær Oslo universitetssykehus, og at forskning og klinikk fremdeles skal jobbe tett sammen.

– I tillegg vil Kreftregisteret ha fordel av nærhet og samspill med resten av kunnskapsmiljøet ved FHI, hvilket jeg mener vil bidra til å styrke den samlede kunnskapsproduksjonen i forvaltningen, uttaler hun og legger til:

– Jeg er også opptatt av at vi må få til et bedre samarbeid med industrien enn vi har i dag, vi må legge til rette for flere og bedre studier og løfte teknologi.

Stort potensial

I Kreftregisteret har direktør Ursin tro på at de skal få til en god overgang.

– Men jeg er spent på budsjettprosessene som kommer, sier hun.

– Og jeg håper virkelig det skal satses på kreftområdet framover, men da må man lytte til de registerfaglige miljøene fordi det er her kompetansen ligger. Det er ikke bare å sørge for at forskere skal få tilgang til registerdata, slik utnytter man ikke det enorme potensialet som finnes.

Hun mener derfor det trengs flere kvalitetsregistre.

– I tillegg må registerforvalternes mulighet for raske koblinger av sentrale helseregistre for å lage statistikk utnyttes, understreker Ursin og legger til:

– Vi trenger også å videreutvikle screeningprogrammene og å ha et større søkelys på kreftforebygging.

Når det gjelder Mammografiprogrammet, peker hun på behovet for en ny overhaling innen IKT.

– De har en solid infrastruktur i bunn, men for at vi skal kunne nyttiggjøre oss av denne, forskes det nå på hvordan vi blant annet kan benytte kunstig intelligens på en god og trygg måte slik at det ikke lenger er behov for å ha to radiologer som ser på hvert mammografibilde, sier hun.

Ursin trekker også frem at screeningen må persontilpasses mye mer enn det som er tilfelle i dag, da noen kvinner har behov for oftere innkalling og grundigere undersøkelser, mens andre ikke trenger innkalling så ofte som annenhvert år.

– Og dette er noe som må utredes og finansieres, og det må gjøres i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten, sier hun og presiserer:

– Derfor må samarbeidet med helseforetakene fungere selv om Kreftregisteret ikke lenger skal være en del av RHF-strukturen. Departementet må tenke på hvordan de skal få dette samspillet til å fungere veldig godt.

post@holdpusten.no