Kan unngå kjemoterapi ved hjelp av PET

– Studien gjelder pasienter med HER2-positiv brystkreft uten metastase, sier den spanske brystkreftlegen José Manuel Pérez García til Hold Pusten. 

Han er nestleder ved International Breast Cancer Center (IBCC) i Barcelona og en del av Medica Scientia Innovation Research (MEDSIR).

Pérez García er hovedforfatter av Phergain-studien som viser at det er en gruppe pasienter med denne brystkrefttypen som ikke trenger kjemoterapi. Studien ble publisert i The Lancet.

Fulgte opp med PET i behandlingsforløpet

Alle pasientene i studien hadde svulster som var diagnostisert med PET før de ble inkludert, de hadde brystkreftvarianten HER2-positiv, PET-undersøkelsen viste at det ikke var spredning og de var tidlig i sykdomsforløpet.

– Deretter ble de tilfeldig delt inn i ulike grupper: én gruppe fikk standardbehandling for denne type brystkreft med antistoffbehandling og kjemoterapi mens en annen gruppe kun fikk antistoffbehandling og hormonell behandling i de tilfellene det var snakk om hormonelle svulster, forklarer Pérez García.

Etter to behandlingsrunder ble pasientene igjen kalt inn til PET-undersøkelse.

– Og avhengig av resultatene av PET-undersøkelsen avgjorde vi behandlingsforløpet videre, fortsetter onkologen.

De av pasientene som kun fikk antistoffbehandling, fortsatte med det i ytterligere seks behandlingsrunder hvis PET viste at de hadde en forbedring. Var det ingen bedring, mottok de kjemoterapi i tillegg til antistoffene. Etter åtte behandlingsrunder, ble pasientene operert.

– Hvilken behandling de ble gitt etter operasjonen, kom an på prøvene av vevet som var blitt fjernet samt hvilket behandlingsregime de hadde fulgt før operasjonen, sier Pérez García.

Revurderer standardbehandling

Brystkreftlegen forklarer videre at det var to hovedmål med studien: å se hvordan det gikk med pasientene som ikke fikk kjemoterapi, samt å følge opp pasientene i en tre års periode for å undersøke hvor mange av dem som på dette tidspunktet var sykdomsfrie.

– Vi fant at 30 prosent av pasientene ikke trengte kjemoterapi på noe tidspunkt, forteller han.

Og sykdomsfri overlevelse etter tre år var på nesten 95 prosent.

– Så studien viser at det med strategien vi brukte hvor man følger opp med PET, så er det trygt for en gruppe pasienter å unngå kjemoterapi, påpeker han.

– I tillegg indikerer studien at det for pasienter hvor kjemoterapi-behandlingene var færre enn standardopplegget tilsier, så var ikke dette forbundet med negativ innvirkning på pasientenes prognoser.

Pérez García presiserer at studien har sine begrensninger, og trekker blant annet frem at en studie for å være komparativ trenger flere tusen deltakere mens Phergain-studien hadde 356 deltakere.

– Men vi mener man bør revurdere standardbehandlingen for denne pasientgruppen med antistoffbehandling og kjemoterapi, understreker han og fortsetter:

– Når det er pasienter med HER2-positiv brystkreft uten spredning og med små svulster, så bør man tenke på at det er en mulighet å starte behandlingen av disse uten kjemoterapi. Og etter to behandlingsrunder med antistoffer avgjør man om det er nødvendig med kjemoterapi eller ikke.

Heller enn en personlig tilpasset behandling, mener han dette er en behandlingsstrategi som baserer seg på hvordan kreftsvulstene reagerer på behandlingen.

– Er ikke responsen god nok, trengs en sterkere behandling, sier han og påpeker:

– Her er PET fundamental både for å dokumentere om det er metastase før behandlingen begynner samt for å vurdere hvordan svulsten påvirkes av behandlingen.

Ser på om MR kan erstatte PET

PET-undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med studien var helkropps PET-CT med 18F-FDG som sporstoff.

– Vi benyttet helkropps-skann for å få en komplett oversikt over pasientene og for bedre å sjekke eventuelle metastaser, sier Pérez García.

Når det gjelder anvendelse av en behandlingsstrategi som baserer seg på PET, sier han at det er en begrensning at PET er en dyr bildediagnostisk teknikk som ikke er disponibel på alle sykehus.

– For å avgjøre hvilke behandlingsforløp pasientene skal få på de sykehusene hvor PET ikke er tilgjengelig, så studerer vi om MR kan erstatte PET, fortsetter han.

– Data indikerer at det er mulig, men på grunn av kompleksiteten er det vanskelig å bekrefte dette. Så per i dag er PET den eneste bildediagnostiske teknikken som har bevist at en med sikkerhet kan unngå kjemoterapi for denne pasientgruppen og kun baserer behandlingen på antistoffer.

Når det gjelder andre brystkreftvarianter, sier han at strategien med å følge opp med PET for å se om det er mulig å unngå eller redusere kjemoterapi, muligens også kan være aktuelt ved trippel negativ brystkreft.

– Fordi hovedpilaren i behandlingen av trippel negativ brystkreft er kjemoterapi, presiserer han.

– Ved hormonell brystkreft anser jeg det som mer komplisert fordi den responderer ikke så godt på kjemoterapi.

Pérez García forteller videre at søkelyset hans som lege og forsker er på brystkreft.

– Men dette er et konsept som muligens kan anvendes ved andre kreftsykdommer hvor standardbehandlingen er kjemoterapi, og hvor det har dukket opp nye behandlinger som kan erstatte det, konkluderer han.

PET endrer behandlingen

Leder for PET-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Rune Sundset, sier til Hold Pusten at fra PET ble innført i Norge på 2000-tallet, så var det studier som viste at det endret behandlingsforløpene for opptil 30-40 prosent av pasientene.

– Generelt kan man si at PET bidrar til en mer presis diagnostikk som igjen medfører en riktig behandling, uttaler han og legger til:

– Av og til ser man at det kan være mistanke om at pasienten har spredning, men hvor PET kan avdekke at det likevel ikke er spredning og dermed får pasienten et annet behandlingsforløp. Men egentlig skjer oftere det motsatte: At man hadde mistanke om at pasienten ikke hadde spredning, men hvor PET viser metastase.

I de tilfellene hvor PET-undersøkelsen indikerer at det ikke er spredning av kreften, sier Sundset at da skal ikke pasienten nødvendigvis ha kjemoterapi.

– Og når det er spredning, skal pasienten ha en annen behandling, påpeker han.

Mer bruk av PET

For et par år siden satte NRK søkelys på at det i Norge brukes for lite PET på brystkreftpasienter. Her pekes det på at Danmark bruker PET mye mer enn hva som blir gjort i Norge, blant annet på pasienter med spredning til lokale lymfeknuter og der hvor det er mistanke om tilbakefall.

Sundset sier riktignok at PET de siste par årene her i landet har fått større plass i utredningen av pasienter med høyrisiko og lokalavansert brystkreft hvor man ønsker å kartlegge om det foreligger spredning før behandlingen planlegges.

– For denne pasientgruppen er PET en nyttig og sensitiv undersøkelse, understreker han og legger til:

– PET vil også være nyttig hos brystkreftpasienter med tilbakefall hvor man ønsker å kartlegge sykdomsutbredelsen, og for disse pasientgruppene forventes det økende bruk av PET i årene som kommer.

Når det gjelder bruken av PET underveis i et behandlingsforløp for å avgjøre videre behandling, sier har dette gjøres i Norge for blant annet pasienter med lymfom og malignt melanom.

– Og det vil også kunne være aktuelt for andre kreftformer som for eksempel brystkreft, sier han.

– Dette er nyttig da PET som oftest kan si noe om behandlingsresponsen tidligere enn morfologiske bilder som CT og MR.

post@holdpusten.no

Her finner du Phergain-studien.