FORBUNDSLEDEREN
Glemte du oss, Vestre?
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 3 2024
Det heter i Helsedirektoratets kreftstrategi at Norge skal bli et foregangsland.
Det norske helsevesenet og sykehusene har store utfordringer, køene til diagnostikk og behandling er økende. Vi lever stadig lenger, og flere trenger diagnostikk og behandling. Mange flere. Helseminister Jan Christian Vestre føler presset og lanserte 14. mai ekstrabevilgninger for å få ned køene i samarbeid med flere organisasjoner, men glemte han radiografene og stråleterapeutene?
Det er allerede over én million alderspensjonister i Norge, og i de kommende 10–15 årene vil vi for alvor merke utfordringene i helsesektoren med flere eldre.
I de neste 16 årene vil gruppen over 80 år øke med over 250 000 personer, og denne aldersgruppen vil samlet utgjøre om lag 500 000 personer i 2040!
Beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene (fra 2016). Denne økningen tilskrives en aldrende befolkning, og tre av fire som får kreft, overlever og lever lenge med diagnosen.
Helsemyndighetene har offensive mål for de norske helsetjenestene, det heter i Helsedirektoratets kreftstrategi at Norge skal bli et foregangsland.
I Helsepersonell-kommisjonens rapport fra i fjor påpekes det at flere opplever rekrutterings-utfordringer for radiografer og stråleterapeuter.
Samtidig er det mangel på helsepersonell: Innen 2040 trenger vi kanskje 40 000 nye fagfolk, og antagelig er 600 av disse er radiografer.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsier at vi kan mangle opp mellom 400 og 600 radiografer i 2040. Dette gitt en mellomstor til høy vekst i etterspørsel på radiografkompetanse. Det antas at SSBs framskrivninger ikke tar høyde for en eventuell utvidelse av mammografiprogrammet og en nasjonal CT-screening mot lungekreft. I så fall trenger vi enda flere.
I Helsepersonellkommisjonens rapport fra i fjor påpekes det at flere opplever rekrutteringsutfordringer for radiografer og stråleterapeuter. Dette er noe vi som forbund også får meldinger om fra flere sykehus. Dette setter radiografene og tjenestene under et stadig større press, vaktene skal fylles med kompetente folk dag, kveld og natt. Radiografene og stråleterapeutene er sine egne vikarer, i motsetning til andre helseprofesjoner, er det lite bruk av eksterne vikarer.
I andre områder av helsesektoren, samt i utdanningssektoren, blir annet personell med annen kompetanse brukt som oppdemming for manglende personell. Les: assistenter, helsefagarbeidere og personell uten formell lærerutdanning. Det kan ikke gjøres i samme grad for radiografer og stråleterapeuter. Til det er feltet for spesialisert samt at de spesifikke lovkrav til kompetanse nedfelt i strålevernlovgivningen må følges.
Når helseministeren nå er på banen med ekstraordinære bevilgninger for et skippertak for å få ned køene, må han ikke glemme at det forutsetter at viktige grupper i helsevesenet, radiografene og stråleterapeutene, bretter opp ermene og arbeider overtid for at målene om kortere køer skal nås.
Videre arbeider rundt 95 prosent av medlemmene våre heltid; sykehussektoren er allerede belastet med mye overtidsbruk, slik at i praksis vil mange arbeide i mer enn 100 prosent stilling.
Våre medlemmer er derfor i svært stor grad sine egne vikarer, antagelig mer enn sammenlignbare grupper. Det finnes ikke en arbeidskraftreserve å hente av, skal aktiviteten øke, vil det innebære økt bruk av overtid.
Våren 2024 uteksamineres i overkant av 140 radiografer, det laveste tallet på mange år, de må tas imot med åpne armer ute i tjenestene, slik at de blir der.
Når helseministeren nå er på banen med ekstraordinære bevilgninger for et skippertak for å få ned køene, må han ikke glemme at det forutsetter at viktige grupper i helsevesenet, radiografene og stråleterapeutene, bretter opp ermene og arbeider overtid for at målene om kortere køer skal nås.
Slike skippertak vil kun ha kortvarig effekt dersom det ikke følges opp med bevilgninger som legger til rette for investeringer i mer utstyr og økt grunnbemanning. For å møte det samlede behovet framover må utdanningstakten av radiografer opp.
bent.r.mikalsen@radiograf.no
