– Vi bruker mye tid på å planlegge med tanke på ulike scenarier, sier Judith Hovda, radiograf og smittevernkontakt ved Avdeling for bildediagnostikk på Bærum sykehus.

Travelt i avdelingene

– Vi bruker mye tid på å planlegge med tanke på ulike scenarier, sier Judith Hovda, radiograf og smittevernkontakt ved Avdeling for bildediagnostikk på Bærum sykehus. (Foto: Elisabeth Lundquist Gunby)

En helt ny situasjon

Prosedyrene for å hindre koronasmitte er i stadig endring, og pågangen på røntgen thorax er allerede større enn normalt, rapporterer bildediagnostiske avdelinger.

 

Tips oss!

Hvordan har koronasituasjonen endret din arbeidshverdag? Vi hører gjerne om det, send en mail til tone.rise@holdpusten.no.

 

 

 

 

Det er mange covid-19-pasienter som skal ha røntgen thorax hver dag for at utviklingen skal følges.

– Prosedyrene har endret seg flere ganger, omtrent dag for dag, sier Judith Hovda til Hold Pusten.

Hun er radiograf og smittevernkontakt ved Avdeling for bildediagnostikk ved Bærum sykehus.

– I tillegg har vi hatt en betydelig økning i antall røntgen thorax, fortsetter hun.

Til vanlig har de daglig maks fire røntgen thorax på stue, mens de i disse dager utfører mellom 14 og 16 av denne typen undersøkelser hver dag. Andre radiografer Hold Pusten har snakket med, rapporterer det samme.

– Det er mange  covid-19-pasienter som skal ha røntgen thorax hver dag for at utviklingen skal følges, opplyser Hovda.

Dette er koronapasienter som er lagt inn på sykehuset. Per 20. mars er 131 koronapasienter innlagt ved norske sykehuset. Flest er lagt inn ved Ahus, der er det i skrivende stund 18 innlagte koronapasienter, mens Bærum sykehus har 11.

Basalt smittevern

– Det har vært en del usikkerhet nå i starten, medgir Hovda.

– Men nå har vi fått mer konkrete prosedyrer å forholde oss til, og jeg har brukt en del tid på å snakke med radiografene for å avklare tvil og å friske opp smittevernrutiner.

Ved inngangen til sykehuset står en vekter som ikke gir folk adgang hvis de har symptomer som hoste, feber og tungpustethet, eller om de har vært på utenlandsreise eller vært i kontakt med personer smittet av koronaviruset.

– Denne kontrollen fungerer nå bra, men det er noen polikliniske pasienter som må til undersøkelse selv om de har reist eller kan være en risikopasient. Da ringer vekter oss, og vi sjekker opp pasienten med hensyn til om det er noe som må tas eller om det kan utsettes, forteller radiografen.

– Når undersøkelsen ikke kan utsettes, får pasienten munnbind ved inngangen.

I venterommet har de tatt vekk alt av stoffstoler, og de har spredt stolene slik at det er et par meters mellomrom.

– Vi har tatt inn få av de pasientene hvor man mistenker smitte, men når vi må det, så henter vi pasienten i fullt beskyttelsesutstyr, vi dekker til lab, vi prøver å ta undersøkelsen så fort som mulig, og vi vasker stolen de har sittet på og desinfiserer etterpå.

Hovda understreker videre at det er mye søkelys på basale smittevernrutiner, og at disse skal følges i håndtering av alle pasienter, uansett om det er mistanke om smitte eller ikke.

– Etter hver pasient desinfiserer vi derfor berøringspunkter på lab, og vi tar noen runder og desinfiserer stolene på venterommet og i ekspedisjonen i løpet av dagen, forteller hun.

Man går ikke på jobb hvis man har symptomer eller har antagelser om at man kan være smittet.

– Vær obs på egen helsetilstand

Mette Fagernes ved Avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet vektlegger også de basale smitteverntiltakene.

– Det tyder på at det er en del pasienter som er smitteførende, både før de får symptomer og ved lite symptomer, så derfor er det så viktig med dette generelle smittevernet også når det ikke er påvist smitte, presiserer Fagernes til Hold Pusten.

– Videre er det viktig å ha god hånd- og hostehygiene, selvfølgelig, og å passe på avstand og å holde pasienter adskilt når det er mulig.

Punkt nummer én for radiografer og alt helsepersonell understreker hun at er å være oppmerksom på egen helsetilstand.

– Man går ikke på jobb hvis man har symptomer eller har antagelser om at man kan være smittet, vektlegger hun.

Hun sier videre at det har vært ekstremt vanskelig å forutse spredningen av viruset i samfunnet og bestemme hvilke tiltak man skal sette inn til hvilken tid.

– Dette er en situasjon vi ikke har vært i tidligere, og en av utfordringene vi kommer til ha en stund fremover, er mangel på smittevernutstyr, fortsetter hun.

I denne situasjonen vektlegger hun at helsepersonell må tenke klokt.

– Det er viktig å planlegge oppgavene godt for slik å redusere behovet for smittevernutstyr, understreker Fagernes.

– Og så må man vurdere på sikt om det er situasjoner hvor man kan redusere hvilke type utstyr som brukes, hvilket alternativt utstyr som kan brukes, og om det er mulig å bruke utstyret over en litt lengre periode enn det vi er vant til.

Som eksempel trekker hun frem at man kan bruke frakker med lange armer hvis det er mangel på smittefrakker, eller man kan desinfisere visir og beskyttelsesbriller.

Hovedutfordringen blir derfor å unngå at sykehusene og avdelingene blir en hub for smittespredning.

Må ruste seg for det som kommer

Også forbundsleder Bent R. Mikalsen i Norsk Radiografforbund anser det å skaffe til veie tilstrekkelig smittevernutstyr som den største utfordringen i tiden fremover 

– Vi kjenner fra Italia og Kina at et betydelig antall av helsepersonellet ble smittet og dermed satt ut av drift, uttaler han overfor Hold Pusten. 

– Hovedutfordringen blir derfor å unngå at sykehusene og avdelingene blir en hub for smittespredning.

Mange radiografer i karantene vil dessuten gjøre driften av røntgenavdelingen svært utfordrende, påpeker han.

Mikalsen sier det ser ut til at de ulike bildediagnostiske avdelingene i landet tar situasjonen med det alvor den krever, og tilpasser driften, blant annet ved å ta ned elektive undersøkelser, slik at man er forberedt på den forventede strømmen av koronapasienter.

– Avdelingene bør også vurdere å skille koronapasienter fra andre pasienter, for eksempel med mulighet for røntgen thorax utenfor avdelingen, sier forbundslederen.

Til vanlig arbeider to radiografer med røntgen thorax på stue og inneliggende pasienter, i dag har vi her fire.

Rokeringer

På røntgenavdelingen ved Bærum sykehus forteller Hovda at det foreløpig har gått greit med smittevernutstyr.

– Det har vært snakk om at det minsker på munnbind og munnbind med visir, så vi har hentet inn briller som vi går over til når det er tomt, sier hun.

– Men vi prøver å være restriktive, for eksempel går bare én radiograf inn når pasienten er oppegående og ikke trenger hjelp til å forflytte seg.

Ellers, forteller hun, er det blitt noen rokeringer på folk.

– Til vanlig arbeider to radiografer med røntgen thorax på stue og inneliggende pasienter, i dag har vi her fire, forteller hun.

Hittil har de ikke trengt å hente inn arbeidskraft utenfra. De tar inn færre polikliniske pasienter, nå utfører de kun undersøkelser som har behandlingsmessige konsekvenser. Flere pasienter har også selv ringt for å utsette timene sine.

– Så her har det blitt frigitt radiografressurser som kan brukes andre steder, sier Hovda.

– Vi har også hentet fram et gammelt mobilt røntgenapparat som egentlig skulle kasseres, legger hun til.

De har derfor tre mobile røntgenapparater.

– Nå planlegger vi å bruke det gamle vi tok fram igjen i et telt som er satt opp utenfor akuttmottaket, Men her er det noe som må avklares fortsatt med hensyn til smittevern mellom hver pasient. I tillegg må vi ha oppfrisking i bruken av det gamle apparatet, fortsetter hun.

Vi lurer på hvordan arbeidsmengden er om en måned.

Planlegger for ulike scenarier

Som smittevernkontakt har Hovda fått en del ekstra arbeid den siste tiden.

– Vi bruker mye tid på å planlegge med tanke på ulike scenarier, medgir hun.

Usikkerhet med hensyn til hvordan smitten vil utvikle seg, hvor lenge det vil vare, praktiske og lovlige løsninger med hensyn til lengre og annerledes arbeidstider, er blant spørsmålene som svirrer.

– Og vi lurer på hvordan arbeidsmengden er om en måned, sier hun.

– For vi skyver problemene foran oss, og det er et spørsmål om vi har kapasitet til å ta igjen alle de polikliniske undersøkelsene vi utsetter.

Enn så lenge har de hatt relativt få i karantene ved avdelingen, så bemanningen er ikke nevneverdig svekket på grunn av det.

– Til sammen har fem radiografer vært i karantene, sier Hovda.

– Tre av disse var i karantene fordi de var i kontakt med en pasient i starten som senere testet positivt for covid-19.

– Dette var før vi fikk fastlagt rutinene om at alle mistenkte pasienter skulle behandles som smittepasienter, understreker hun.

Rutinene går seg følgelig til dag etter dag.

– Nå er det viktig å ha beina på jorda og å hele tiden følge de basale smittevernreglene, sier radiografen.
post@holdpusten.no

Til toppen