KOMMENTAR
Vi trenger mer omstilling
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 5 2025
Statsbudsjettet for 2026 som nylig ble lagt frem, er omtalt som nøkternt, og det er ingen reell prioritering av helsesektoren. Ironisk skråblikk: Det vil være ulike meninger om hvorvidt et budsjett på mer enn 2000 milliarder kroner kan karakteriseres som nøkternt, et budsjett som er balansert med 580 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland.
Mye av den foreslåtte veksten på 3,143 millioner kroner til sykehusbudsjettene spises opp av økte kostnader knyttet til demografi, nye oppgaver og effektiviseringskrav, beregnet til 2,8 milliarder kroner. Det kan derfor hevdes at rammebetingelsene styrkes med 3,4 milliarder kroner brutto, svært mye mindre netto.
På den positive siden – Sykehuset Kalnes får nytt stråle- og somatikkbygg til 4,3 milliarder. Det settes av midler til nytt somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus og til Mjøssykehus ved Sykehuset Innlandet.
Det er satt av 125 millioner kroner til rekruttering til helse- og omsorgssektoren, spesielt for unge utenfor utdanning og arbeid. Det er også positivt – noe av løsningen på framtidig kompetansemangel ligger her – flere av de som står utenfor må inn i utdanning og jobb. Det er i tillegg satt av 215 millioner kroner for å rekruttere og beholde personell i helsetjenestene.
Isolert sett mye penger til flere store prosjekter – så hvorfor behov for omstilling?
Sykehusene får mindre igjen, og de ansatte innen bildediagnostikk må sannsynligvis gjøre mer for mindre – sammenlignet med dagens nivå. Her må det tenkes reelt nytt – mer effektiv deling av oppgaver. For eksempel.
Flere forhold kan trekkes frem.
Regjeringen har et mål om økt aktivitet i helsesektoren og en videreføring av ventetidsløftet. Samtidig underreguleres refusjonene til offentlige laboratorier og radiologiske tjenester med 79 millioner kroner. Sykehusene får mindre igjen, og de ansatte innen bildediagnostikk må sannsynligvis gjøre mer for mindre – sammenlignet med dagens nivå. Her må det tenkes reelt nytt – mer effektiv deling av oppgaver. For eksempel.
Økningen til sykehusene dekker ikke det reelle behovet gitt at vi står godt inne i en eldrebølge. Helseforetakene går i tillegg samlet sett med store underskudd, i mai 2025 på rundt 1,1 milliarder kroner. Mye av økningen går med til å betjene løpende renter på lånegjeld. Den samlede gjelden for norske helseforetak var på 62,5 milliarder kroner i 2024, med en årlig renteutgift på 3,3 milliarder kroner i 2025. Med et relativt høyt rentenivå er det fremdeles dyrt å låne. Kanskje viktigst.
Norge står overfor et vendepunkt med høyere vekst i utgiftene enn inntektene. Handlingsrommet i statsbudsjettene vil bli mindre, og vil blant annet avhenge av utviklingen i Norges inntekter, og ikke minst i utgiftene til blant annet trygd, flyktninger, helse og omsorg samt en nødvendig satsing på langtidsplanen for forsvaret.
Uten en streng og reell prioritering i statsbudsjettene på samfunnets kjerneverdier, noe vi ikke ser i dette budsjettet, vil behovet for omstilling i helsetjenestene, inkludert sykehusene, bli store.
bent.r.mikalsen@radiograf.no
