Et fruktbart jobbklima
Psykologisk trygghet er viktig for pasientsikkerheten og for de ansatte. Et dårlig ytringsklima kan påvirke forsvarligheten i helsetjenesten, og en positiv kultur kan bidra til bedre pasientutfall.
På programmet på NRFs Lederdagene i år, som ble avholdt torsdag og fredag denne uken, sto blant annet foredraget «Psykologisk trygghet – det å kunne si fra». Bak sto Joy Buikema Fjærtoft.
Hun er organisasjonspsykolog og prosjektleder i Avdeling for pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.
– Psykologisk trygghet er viktig for pasientsikkerheten og for de ansatte. Et dårlig ytringsklima kan påvirke forsvarligheten i helsetjenesten, og en positiv kultur kan bidra til bedre pasientutfall, begynte hun med å si.
Hun fortalte at psykologisk trygghet handler om kultur og arbeidsmiljø.
Ved en dårlig kultur kan det for eksempel ligge en personlig risiko i å ytre seg, man eksponerer seg, og vet ikke hva slags respons man får.
Hun nevnte hånliggjøring, bagatellisering, himling med øynene og ufine kommentarer som reaksjoner som kan få folk til å legge bånd på seg. Eller straff i form av at man for eksempel ikke får fornyet et vikariat eller går glipp av en forfremmelse man ellers kunne håpet på.
I den motsatte enden av skalaen er reaksjoner som at man viser interesse, lytter godt, takker, gjennomfører forslaget, og kanskje gir belønning i form av at den som sier fra, får større ansvar.
Det å si fra betyr ofte at man må ut av komfortsonen.
Hun understreket at det ikke nødvendigvis er slik at det er de som har et godt sosialt miljø, de som typisk reiser på hyppige båtturer og drikker fredagspils, som opplever størst grad av psykologisk trygghet, det kan rett og slett bli for hyggelig:
– Det kan være vanskelig for de som er midt i kosegruppa å si fra om ting. Det å si fra betyr ofte at man må ut av komfortsonen, og man må kunne si fra til hverandre på en respektfull måte, sa hun.
Fjærtoft trakk frem hierarki som en barriere for psykologisk trygghet, selv om Norge har et relativt egalitært arbeidsmiljø sammenlignet med mange andre land, kan det være vanskelig for eksempel for en radiograf å si fra til en overlege.
Hun nevnte kollegial støtte som viktig for psykologisk trygghet:
Kollegial støtte kan være en buffer mot stress, mens mangel på slik støtte kan være en ekstra stressbelastning, som igjen kan bidra til en dårlig kultur.
– Kollegial støtte kan være en buffer mot stress, mens mangel på slik støtte kan være en ekstra stressbelastning, som igjen kan bidra til en dårlig kultur.
– Ledere har et ansvar for bygge en respektkultur, som igjen kan bidra til høy grad av psykologisk trygghet, sa hun videre.
Og hvordan gjør de så det?
– De bør gå runden for å få folk til å si fra, invitere til det, sa Fjærtoft.
– Ledere har også et ansvar for for eksempel å ta affære mot personer som er særlig ufine, og de må gjøre sitt for å mykne hierarkiet, oppfordret hun videre.
Skal det være trygt å melde fra, må det altså være høy grad av psykologisk trygghet:
Man skal kunne være åpne om feil, det skal være rom for kritikk, man skal kunne utfordre, det skal være greit ikke å vite alt – det skal være lov å spørre, og det skal være rom for alle, et inkluderende miljø.
Ledere har et ansvar for bygge en respektkultur.
Fjærtoft trakk frem en kirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, som blant annet har utarbeidet følgende kjøreregler for sine ansatte:
Det skal være nulltoleranse for trakassering, nedlatenhet og latterliggjøring, og arbeidstagerne oppfordres til:
Å møte kolleger, nye og gamle, på en profesjonell måte, å løfte sine kolleger ved å gi ros og anerkjennelse, å lytte og si fra dersom man ser eller hører at en kollega blir utsatt for uønsket adferd, og å tenke på hvordan man selv kan bidra til et godt arbeidsmiljø.
tone.rise@holdpusten.no
