Oppdaget mer brystkreft med KI og MR

– Det er fortsatt mange kvinner som dør av brystkreft, og 30 prosent av kreften oppdages ikke av brystkreftscreening, så man kan forbedre screeningen, sier Fredrik Strand til Hold Pusten.

Han er radiolog ved Karolinska universitetssjukhuset og forsker ved Institutt for onkologi-patologi ved Karolinska Institutet.

Strand ledet studien, som har navnet ScreentrustMRI. De valgte ut noen kvinner som hadde fått negativt svar etter undersøkelse ved mammografiscreening og innen en periode på tre måneder ble det tatt MR av disse.

Blant kvinnene ble det påvist brystkreft hos 64 per 1000 MR-undersøkelser.

– Antallet var utrolig mye høyere enn forventet, sier Strand, som forteller at han hadde sett for seg 20-25 krefttilfeller per 1000 MR-undersøkelser.

Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine, og er blitt omtalt av blant annet Dagens Medisin.

Tre i én

Til å velge ut hvilke kvinner som skulle tilbys MR i tillegg til mammografi, samarbeidet Strands forskningsgruppe ved Karolinska Institutet med forskere ved Kungliga tekniska högskolan om å utvikle en KI-metode.

– En måte å måle hvor stor risiko man har for å få brystkreft på, er høy mammografisk tetthet, fortsetter Strand.

– Og det ble gjort en studie i Nederland for noen år siden hvor man anvendte MR på kvinner med høyest tetthet.

Han påpeker at de i den studien fant 16,5 krefttilfeller per 1000 MR-undersøkelser.

– Og siden en MR-undersøkelse er ganske mye dyrere enn en mammografiundersøkelse, er det viktig å ha en bra utvelgelsesmetode slik at man finner så mange krefttilfeller som mulig per 1000 MR-undersøkelser, understreker han.

– Og det var der vi tenkte at kunstig intelligens kunne gjøre et bedre utvalg enn denne tradisjonelle tetthetsmålingen.

KI-metoden de utviklet og brukte, besto av tre ulike modeller.

– Én av modellene så på forandringer som kunne være tegn på kreft, akkurat som mange andre systemer som er tilgjengelige gjør, sier radiologen.

De to andre modellene så på den langsiktige risikoen for å få brystkreft, samt graden av maskering.

– Maskering er risikoen for at tett vev skjuler kreft, hvilket gjør det vanskelig for en røntgenlege å oppdage den, utdyper Strand.

Selv om både maskering og langsiktig risiko er relatert til brystvevets tetthet, nyanserer denne KI-metoden tetthetsproblematikken mer enn tradisjonelle tetthetsmålinger.

Fant de som var verdt å finne

Kvinnene som hadde de syv prosent høyeste poengene når de tre komponentene var vurdert, ble valgt ut. Av disse ble halvparten bedt inn til MR, mens den andre halvparten var en kontrollgruppe.

Blant de som fikk MR, forteller studiens leder at de kjørte de vanlige sekvensene som inngår i MR bryst utenom diffusjon. 

– Så det var T2 Dixon, T2 Stir og en T1-vektet dynamisk serie, spesifiserer han og legger til at hele protokollen tok 13-14 minutter.

Gjennomsnittlig størrelse på kreftsvulstene som ble oppdaget med MR, var 14 millimeter.

– Men det fantes de som var opp til 85 millimeter i utbredelse, og de aller fleste, 86 prosent, var invasive, sier Strand.

– Så det virker som vi fant krefttilfeller som var verdt å finne, men sikkert vet vi det ikke før vi har sammenlignet med kontrollgruppen som ikke fikk MR.

Han peker også på at et aspekt ved screening man ikke kommer utenom, er falske positive og falske negative.

I denne studien reduserer vi de falske negative veldig mye, understreker han. 

– Det var imidlertid noen falske positive, men disse var lavere enn ved vanlig mammografiscreening hvor 80-85 prosent av kvinnene som tilbakekalles, ikke har kreft. Hos oss var det 64 prosent.

Noe må gjøres

Gitt resultatene i studien mener Strand man bør innføre enten MR eller kontrastforsterket mammografi i screeningen for et lite utvalg av de kvinnene som har negativ mammografiscreening.

– For det er ikke akseptabelt at det finnes en gruppe som etter negativ mammografi har seks prosent risiko for å ha brystkreft, påpeker han.

– Så det må vi gjøre noe med.

Han understreker riktignok at det er en vei å gå før KI-produktet de har utviklet, kan innføres i praksis.

– Det må godkjennes først, og dette er en ganske lang prosess, medgir han.

– Og så må man evaluere det helseøkonomiske.

Videre stiller han spørsmål ved om ekstra undersøkelser for noen kvinner er noe man skal innføre generelt, eller om det er noe man skal la kvinnene velge selv.

– Men i løpet av tre til fem år tror jeg dette er noe vil kan se i praksis, antar han.

Veien å gå

Leder i det norske Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, sier til Hold Pusten at forskningen til Strand er et veldig godt stykke arbeidet som bidrar på veien til å tilby kvinner noe annet, som en mer persontilpasset screening.

– Det som er interessant og utfordrende er at mammografisk tett kjertelvev er en risikofaktor i seg selv, og det kan også maskere svulster. Og da kan MR være en god løsning, men det er veldig ressurskrevende. Det er mulig at vi også må ta inn andre faktorer for å se på risikoen kvinnene har for å utvikle brystkreft over for eksempel en to-årsperiode, hvilket er en spennende tilnærming som jeg tror er veien å gå.

Hun forteller at norske brystsentre og Kreftregisteret også skal i gang med en lignende studie som den de har gjort i Sverige. Tidligere har de også gjort en studie hvor de brukte KI til å se på mammografibilder til kvinner som fikk brystkreft to og fire år før de fikk diagnosen.

– Og den studien viste at det er ganske stor forskjell mellom den KI-scoren som blir gitt på det brystet som utvikler brystkreft, sammenlignet med det friske brystet, sier Hofvind.

– Så det er åpenbart at KI kan hjelpe oss til å oppdage brystkreft i et tidlig stadium.

Vi trenger ulike tilnærminger

Hun ser riktignok for seg at man må bruke flere verktøy enn bare KI.

– Vi kan for eksempel også se på mammografisk tetthet, høyde, vekt, hormonbruk og genetiske faktorer, spesifiserer hun.

– All informasjonen puttes i en matrise som gir oss ulike risikonivåer.

For de med høy risiko, sier hun det kan være aktuelt å tilby screening med MR eller andre teknikker, eller at de bør screenes hvert år.

– Det behøver ikke være MR som tilbys i tillegg, det kan også være kontrast-mammografi eller ultralyd, litt avhengig av hva som slår ut i matrisen, utdyper hun.

For selv om de aller fleste kvinner har en gjennomsnittlig risiko for å utvikle brystkreft, poengterer hun at vi alle er forskjellige individer.

Potensial i KI

Hofvind har gjort og gjør flere forskningsprosjekter på kunstig intelligens, og på slutten av 2024 satte Kreftregisteret og flere helseforetak i gang med en stor studie, en av de største i verden, på KI og mammografiscreening.

– Her har vi som mål å inkludere 140 000 kvinner, forteller Mammografiprogrammets leder og utdyper:

– Kvinnene som kommer til screening, får spørsmål om å være med i studien. Hvis de ikke vil være med, så blir bildene deres tydet med standard prosedyre med to radiologer. Blir de med i studien derimot, plasseres de enten i kontrollgruppen eller studiegruppen. I kontrollgruppen blir bildene tydet som vanlig uten tilgang til KI mens bildene til kvinnene i studiegruppen blir kjørt gjennom en maskin som bruker KI. Av disse deles undersøkelsene i de med lav og middels/høy risiko, hvor bildene til de med lav risiko leses av KI og en radiolog, mens bildene til de med høy risiko leses av to radiologer i tillegg til KI.

Hofvind forklarer at de skal sammenligne gruppene for blant annet å se på kreften som oppdages ved screening, kreft som oppstår mellom screeningene, det vil si intervall-kreft, samt hvordan svulstene ser ut.

Hun sier videre at hun synes KI er veldig spennende, og at det både kan bidra til persontilpasset screening og til en eventuell utvidelse av Mammografiprogrammet.

– Det kan redusere bildevolumet som radiologene skal tyde, som igjen kan åpne for å utvide aldersgrensen, påpeker hun.

For radiografenes del ser hun for seg at KI kan gi mer hjelp til bildekvalitetsvurdering.

– Fordi det er også veldig subjektivt, og hvis de da kunne fått hjelp av KI til det, så tror jeg mange miljøer rundt omkring kunne dratt nytte av det at man slipper å ha subjektive vurderinger som kan være vanskelige å gjøre, spesielt hvis det er vanskelige forhold.

post@holdpusten.no

Du finner den omtalte studien her.