FORBUNDSLEDEREN
Prosjekt X for helsetjenestene
Vi har relativt lange køer, og selv etter at svært mange har gjort en stor ekstrainnsats for å få dem ned gjennom regjeringens ventetidsløfte, så har ikke det gjort noe med det grunnleggende: Manglende kapasitet og mangel på fagfolk.
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 4 2025.
Fredag 29. august lanserte Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre nok et utvalg som skal foreslå endringer i organisering og finansiering for en sammenhengende helsetjeneste i Norge. Helsereformutvalget, som er navnet (bare å lære seg det først som sist), skal ledes av Gunnar Bovim. Han har tidligere blant annet ledet arbeidet med den mye omtalte Helsepersonellkommisjonen som i 2023 leverte sin rapport. Det har kommet noe kritikk til overflaten for valget av Bovim igjen.
I mandatet kan vi lese at det åpnes opp for en bred, grundig og fordomsfri gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene våre. Helsereformutvalget skal foreslå tiltak med mål om en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste, der innbyggere, pårørende og fagfolk opplever én felles helsetjeneste, uavhengig av om du får hjelp i eller jobber i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.
Det er ikke småtteri. Men, for eksempel tror jeg at manglende samhandling plager pasientene i Norge langt mer enn vi vil innrømme. Hvor mange pasienter har ikke opplevd at ulike bildediagnostiske undersøkelser må gjøres om igjen når de flyttes mellom nivåene, mellom kommuner og mellom ulike sykehus? At tidligere undersøkelser ikke er tilgjengelig for sammenligning når ny undersøkelse skal planlegges og så videre. Hvor mange pasienter må ikke forholde seg til to og tre ulike sykehus når de gjennomgår tøffe behandlingsregimer? Listen av momenter som ikke fungerer for pasientene, kan alltids gjøres lengre. Om man vil.
Selv om dette er nok et utvalg for helsesektoren, så er jeg en betinget optimist.
Mye er bra i vårt helsevesen, men vi trenger å se nøye etter forbedringer. Vi har relativt lange køer, og selv etter at svært mange har gjort en stor ekstrainnsats for å få dem ned gjennom regjeringens ventetidsløfte, så har ikke det gjort noe med det grunnleggende: Manglende kapasitet og mangel på fagfolk. Her er arven etter Helsepersonellkommisjonen at færre skal gjøre mer, og helsesektoren ikke kan regne med stor vekst i antall hender. Det er nettopp det; helsesektoren vil forbli, en relativt arbeidsintensiv sektor. Hvordan vi enn snur og vender på det; sykehusene vil trenge flere hender og hoder. Hvordan skal ellers den berømmelige eldrebølgen, som er her nå, håndteres?
Jeg ser frem til de forslag til tiltak som kommer på bordet når utvalget skal levere sin rapport 1. november 2026. Selv om dette er nok et utvalg for helsesektoren, så er jeg en betinget optimist. Vi trenger å forenkle der vi kan, vi må gjøre noe med finansiering av sykehus og medisinsk-teknisk utstyr som MR og CT, PET-skannere og så videre, slik at vi ikke skiller oss negativt ut fra land vi liker å sammenligne oss med.
Sykehusene må bygges store nok. Vi blir ikke best i verden på diagnostikk og behandling av kreft uten nok fagfolk og uten moderne og oppdatert utstyr. Slik er det.
Sykehusene må bygges store nok. Vi blir ikke best i verden på diagnostikk og behandling av kreft uten nok fagfolk og uten moderne og oppdatert utstyr. Slik er det.
Prosjekt X? Det var helse- og omsorgsministerens navn på utvalget da han tidligere antydet at det var behov for et større utredningsarbeid for å få til en mer helhetlig organisering av helsetjenestene i Norge.
Hva blir X-faktoren som må til for at fremtidige utfordringer i helsesektoren skal løses?
Vi behøver tiltak for å trekke til oss fremtidig ungdom.
Slik at X = levelige lønns- og arbeidsvilkår. X = muligheter for utvikling; for gode etter- og- videreutdanningstilbud. Det tror jeg er blant de viktigste X-faktorene. bent.r.mikalsen@radiograf.no
