Plan om ny rammeplan

Aktører innen helsevesenet som Hold Pusten har vært i kontakt med er generelt positive til tiltaket, men stiller spørsmål ved hvordan det skal gjennomføres i praksis.

Forslaget til en felles rammeplan omfatter nitten helse- og sosialfagutdanninger.– Det er et ambisiøst og velformulert dokument som det er vanskelig å være uenig i, sier Nina Kleven-Madsen, senterleder ved Senter for Nukleærmedisin og PET ved Haukeland universitetssjukehus til Hold Pusten.

– Utfordringen blir å få de fine formuleringene oversatt til god kvalitet i bachelorutdanningen, mener hun. Norsk Radiografforbund uttalte i sin høringsuttalelse at de er positive til formålet med ny rammeplan, da dagens system er utdatert og for lite dynamisk.– Men det gjenstår å se hva en slik felles rammeplan kommer til å inneholde og hvor konkret den blir, sier NRFs fagsjef Håkon Hjemly til Hold Pusten.

Må styrke det radiografispesifikkeHjemly mener en felles rammeplan kan være nyttig som regulering av de kompetanser alle helsearbeidere bør ha, blant dem omsorgsfag, medikamentlære, kommunikasjon, smittevern og vitenskapsteori.– Den bør derimot ikke ha som mål å gjøre profesjonene likere generelt, understreker han og legger til:

– For omfattende krav i en felles rammeplan vil måtte føre til kutt i de mest profesjonsrettede fagene, og det vil trolig være negativt.

Når det gjelder radiografutdanningen, er Hjemly først og fremst opptatt av at det trengs en styrking i de mest radiografispesifikke fagene. – NRF undersøkte dette for noen år siden og fant at de nyutdannede radiografene ikke var på forventet høyt nok nivå i fag som anatomi, strålevern og apparatlære, forteller han. I fag som sykepleie og omsorg skåret de derimot bra.

Radiografutdanningen er blant helseutdanningene som har en eksisterende rammeplan. Fagsjefen poengterer imidlertid at den eksisterende planen bygger på føringer flere ti-år tilbake hvor dagens digitaliserte røntgenavdeling ikke eksisterte. – En ny rammeplan er derfor også en mulighet til å tenke nytt i sammensetning og vekting av ulike fagkomponenter, sier han.

Godt samarbeid nødvendigKleven-Madsen ved Haukelan universitetssjukehus refererer også til utviklingen som radiografifaget har opplevd.– Det er slik at når et fag utvikler seg så fort som faget vårt har gjort de siste årene, så er det vanskelig å dytte all den kunnskapen som trengs, inn i en treåring bachelorutdanningen, sier hun.

Praksisen studentene har mens de er under utdanning, blir følgelig essensiell.– Vi ser at de tilegner seg veldig mye kunnskap når de er i praksis ved sykehuset, sier hun.Hun understreker riktignok hvor viktig det er med god basiskunnskap innen for eksempel anatomi, fysiologi, strålefysikk og pasientomsorg.– De trenger en teoretisk tilnærming, hvis ikke blir praksisen meningsløs, sier hun og fortsetter:– Det de lærer på skolen og på sykehuset, må henge sammen, derfor er det så utrolig viktig med et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og sykehusene.Direktør for forskning, innovasjon og utdanning i Helse Sør-Øst, Per Morten Sandset, vektlegger også overfor Hold Pusten betydningen av dette samarbeidet og mener det burde være flere delte stillinger mellom sykehus og utdanningsinstitusjoner.– Når det gjelder forslaget til en felles rammeplan, så er dette gunstig, poengterer han, men Helse- og omsorgsdepartementet og helseforetakene burde vært mer direkte involvert i utarbeidelsene av denne og innholdet i utdanningene, samt hvor mange studenter som skal utdannes innen de ulike utdanningene.

Delte stillingerI forskriften til felles rammeplan indikeres det at det er utdanningsinstitusjonene som har ansvaret for tilbud, tilrettelegging og gjennomføring av praksis i studiet.NRF er i sin høringsuttalelse kritiske til dette.– Praksissteder må få mer innflytelse og mer ressurser, presiserer fagsjef Hjemly til Hold Pusten og avklarer videre:– I dag er det for lite tid og forberedelse for veiledere, for få praksisplasser og for hektiske praksissteder til at studentene slipper nok til.

Kleven-Madsen ved Haukeland sier på sin side at det kan være vanskelig for studentene å møte de kravene som sykehusene stiller til kompetansen som trengs.– Og dialogen mellom utdanningsinstitusjonene og sykehusene kunne vært bedre noen ganger, fortsetter hun. Som en del av strategien for å bedre dialogen har de nå i høst begynt med delte stillinger mellom Haukeland universitetssjukehus og Høgskulen på Vestlandet. – En høgskolelektor skal jobbe 20 prosent hos oss, samtidig som en av våre radiografer kommer til å arbeide 20 prosent ved høgskolen, primært på øvingslabben, forklarer senterlederen.Hun forteller at de har hatt bistillinger tidligere, men at ordningen nå er mer formalisert.– Jeg er veldig spent på hvordan de delte stillingene kommer til å fungere, sier hun og fortsetter:– Mange radiografer synes det er utfordrende å være veiledere, samtidig som vi ser at veiledning av studentene er avgjørende for hvor vellykket praksisperioden deres blir. Hun tror de delte stillingene vil være positive for veilederne, og at de vil bedre studentenes forberedelse til og utbytte av praksis.

Kleven-Madsen forteller at Haukeland og Høgskulen på Vestlandet snart også vil få en felles webløsning som alle ansatte og studenter skal ha tilgang til.– Siden radiografmiljøet er lite, tar man i blant for lett på dette med kommunikasjon, men det er viktig med formelle kommunikasjonssystemer mellom studenter og de som arbeider ved sykehuset, poengterer hun.

Harmonisering må tilForuten en bedre tilrettelegging av praksis etterlyser NRF også en større harmonisering av de forskjellige radiografutdanningene i Norge.– I dag har utdanningene ulik oppbygning i forløp av praksis, fagelementer og eksamener, sier NRFs Håkon Hjemly.– Dette gjør det for eksempel vanskelig for studentene å bytte studiested. Han ser det følgelig som en fordel for alle parter hvis en ny rammeplan fører til mer harmonisering av studieforløpene.Kleven-Madsen fremhever på sin side at de ikke ser noen forskjeller på radiografer ut fra hvor de har studert.– Der vi ser forskjeller, er med hensyn til hvor de har hatt praksis og jobbet tidligere, og da spesielt hvorvidt de har jobbet ved et lite eller stort sykehus, sier hun.

Krav til oppdateringSenterlederen vektlegger videre at de ved Haukeland også sørger for at radiografene får anledning til videreutdanning og til å gå på kurs.

Også Sandset i Helse Sør-Øst er klar når det gjelder viktigheten av faglig oppdatering. – Etterutdanning er viktig innen alle fag, presiserer han.Han mener imidlertid det burde være helseforetakene sitt ansvar å etterutdanne. – Det bør lages et program hvor systematisk etterutdanning er en del av jobben, sier han.

– Dette har vi ikke i dag, men det er et arbeid som er startet.I sin høringsuttalelse i forbindelse med forslaget til den nye rammeplanen poengterer også NRF at grunnutdanningen ikke er nok for å sikre gode og fremtidsrettede radiografifaglige tjenester. – Jeg håper vi i Norge følger etter en rekke andre land og innfører et obligatorisk system for kontinuerlig oppdatering av kunnskap for alle helseprofesjoner, poengterer Hjemly. Han forteller at han spesielt liker modellen de har i Storbritannia med krav til en viss faglig oppdateringsaktivitet annethvert år. For den nye rammeplanen sin del, mener han det først og fremst er behov for en rammeplan som gir fremtidens radiografer godt grunnlag for å ta i bruk ny teknologi og å påta seg nye og mer selvstendige oppgaver. – Utfordringen for radiografutdanningene i dag er å forberede studentene på en ukjent fremtid, sier Hjemly og understreker:– Vi er sikre på at ny teknologi vil endre på hvordan radiologien blir organisert og hvem som gjør hva. Dette vil stille nye og andre krav til den kompetansen og rollen radiografen kommer til å ha.post@holdpusten.no