Hovedoppgjør med rammer til besvær
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 3 2018Dette skrives noe i etterkant av vårens lønnsoppgjør, etter at våre noen og tjue foretakstillitsvalgte og deres forhandlingsutvalg har vært i sving med forberedelser til og gjennomføring av vårens forhandlinger. Etter at privat sektor var ferdig med vårens lønnsforhandlinger rundt 1. april, er også oppgjøret i stat og kommune i havn med generell økonomisk ramme på 2,8% samt 2,95% som ramme for høgskolegruppene i kommunal sektor.
Den rammen som ble presentert som løsning for årets oppgjør ved helseforetakene, gjorde det svært vanskelig å få på plass lignende minstelønnsstiger som det NSF, Delta og Fagforbundet fikk i det sentrale oppgjøret for sykehusene.
Tradisjonen tro for oss forhandler de private røntgeninstituttene før forhandlingene tar til i sykehusene, så også i år, og forhandlingene for disse ble gjennomført rundt 20. april. Så er forhandlingsmodellen i Spekter slik skrudd sammen at hele overenskomstområde 12 må ferdigstilles før resultatene kan offentliggjøres. En ferdigstilling av oppgjøret i område 12 kan skje i berammet fase 3-forhandlinger den 22. juni.
Lønnsoppgjørene i sykehusene, overenskomstområde 10, startet opp med de såkalte A-delsforhandlingene som omhandler og ivaretar tariffavtalenes sosiale bestemmelser. Lønnsforhandlingene splittes så opp i A2-delsforhandlinger og B-delsforhandlinger. Noen av UNIOs forbund forhandler lønn for sine medlemmer i hovedsak på det sentrale A2-nivået, som eksempelvis sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Vårt forbund har sammen med andre UNIO-forbund, som blant annet maskinistene og Akademikerforbundet, i mange år nå forhandlet lønnsvilkår og arbeidstid lokalt på det enkelte helseforetak.
A2-forhandlingene for Norsk Sykepleierforbund (NSF) kom i mål 2. mai med til dels store økninger på minstelønnstigene samt prioritering av ledere og 16 års ansiennitet blant spesialsykepleiere. Fysioterapiforbundet, Ergoterapiforbundet samt Utdanningsforbundet kom ikke til enighet om ny tariffavtale for sine medlemmer. Spekter presenterte et dårligere tilbud for disse gruppene enn det NSF fikk for sine medlemmer.
For første gang etter etableringen av helseforetakene, i alle fall etter min hukommelse, ble ikke samme minstelønnsstiger tilbudt de ulike forbundene som forhandler sentralt på A2-nivået. Oppgjøret for disse gruppene gikk derfor videre til fase 3-forhandlinger den 4. juni. Fase 3 endte med enighet om samme minstelønnsstiger som A2 ellers, men med lavere generelle tillegg samt senere virkningstidspunkt for nevnte grupper.
I Radiografforbundet befant vi oss i en lignede situasjon, den rammen som ble presentert som løsning for årets oppgjør ved helseforetakene, gjorde det svært vanskelig å få på plass lignende minstelønnsstiger som det NSF, Delta og Fagforbundet fikk i det sentrale oppgjøret for sykehusene. En stor del av våre foretakstillitsvalgte valgte derfor, etter at bistandsrunder fra sentralt hold ikke førte fram, å underskrive lokale bruddprotokoller. Ved flere foretak var det ikke praktisk mulig med gjennomføring av bistandsrunder grunnet altfor korte frister i årets oppgjør. For disse foretakene gikk oppgjøret rett til fase 3
Den 4. juni var 13 av våre helseforetak, samt Lovisenberg Diakonale Sykehus, inne til fase 3-forhandlingene sentralt mellom Spekter på den ene siden og NRF/UNIO på arbeidstakersiden. Norsk Radiografforbund var klar for å realitetsbehandle og forhandle om innretningen på de enkelte B-delene som var i brudd. Imidlertid var Spekters holdning at så lenge arbeidsgivers siste tilbud var om lag på frontfagsrammen på 2,8%, var det siste tilbud som gjaldt. B-dels-bunken ble snudd og sendt tilbake til foretakene uten at det reelt ble forhandlet om den enkelte B-del i fase 3.
Vi befinner oss i år den paradoksale situasjon at ved flere foretak har det vært svært utfordrende prosesser med til dels liten reell forhandlingsvilje og tid. Når det så oppstår brudd i de lokale forhandlingene og oppgjørene går til fase 3, så kan arbeidsgivers representant sende det hele i retur med henvisning til frontfagsrammen og at arbeidsgivers siste tilbud gjelder. En ramme og et tilbud fra arbeidsgivere som i år vil føre til at flere av våre avdelinger blir hengende etter i lønnsutvikling og lønnsnivå, sammenlignet med grupper vi normalt sammenligner oss med.
Det ingen grunn for at arbeidsgivers prioriteringer skal gå på bekostning av våre medlemmer. Vi vil i evalueringen av dette oppgjøret følge det opp i de kanaler det er naturlig. Vi følger Spekters hovedmodell for lønnsforhandlinger i sykehusene og da er det vanskelig å akseptere en utvikling vi nå kan se konturene av.bent.r.mikalsen@radiograf.no
