Foto: Anne Elisabeth Næss

Hva skjer med pensjon?

Dagens pensjonsegler gir få incentiver til å stå i jobb utover 62 år.

Publisert Sist oppdatert

Etter pensjonsreformen fra 2011 ble alderspensjonssystemet i folketrygden grunnleggende endret.

Alle-årsregel ble innført i folketrygden med opptjening fra 13–75 år og skulle gradvis fases inn for årskullene 1954–1962, ny folketrygd skal gjelde fra årskullet 1963.Samtidig ble det innført en levealdersjustering som innebærer at den enkelte må arbeide lenger for samme pensjon når befolkningens levealder øker, alternativt ta ut lavere pensjon tidligere. Konsekvens er at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for det enkelte årskull, sagt med andre ord: Jo flere som lever i ditt årskull, jo flere å dele med – og dermed lavere pensjonsutbetalinger for den enkelte.

I offentlig sektor har de som er født før 1959 og som har full opptjening, en individuell garanti om 66 prosent av sluttlønn ved 67 år. Dette medfører at de får kompensert for deler av levealdersjusteringen i folketrygden. For alle andre gjelder ingen tilsvarende garanti etter 2011 og som sagt, du må stå lenger i jobb for å kunne ta ut 66 prosent av sluttlønn ved avgang og ved full opptjening.Alle offentlig ansatte omfattes av tilnærmet den samme tjenestepensjonsordningen, regulert i lov for statsansatte, mens den er regulert i tariffavtale for ansatte i kommunal sektor og i helseforetakene samt for våre medlemmer ved private røntgeninstitutter. Reglene for offentlig tjenestepensjon er ikke tilpasset nye opptjeningsregler i folketrygden, dersom dagens regler for offentlig tjenestepensjon skal videreføres for årskull født etter 1962, er det nødvendig å innføre regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med ny beregning av alderspensjon fra folketrygden. Dagens regler gir videre få incentiver til å stå i jobb utover 62 år dersom man har full opptjening og kan gå av med AFP, dette harmonerer dårlig med den arbeidslinje som ligger til grunn for hele pensjonsreformen. Skal for eksempel offentlig ansatte også kunne ta ut pensjon fleksibelt fra fylte 62 år og kombinere dette med arbeidsinntekt uten at pensjon blir avkortet? Slike spørsmål må partene ta stilling til, og det blir viktig å avklare, også i et kompetanseperspektiv innen helesesektoren – der det vil bli viktigere å beholde den kompetanse man faktisk har i sine tjenester.Disse reglene må senest være på plass før 1954-kullet blir 67 år, det vil si i 2021. Det har derfor vært forventninger på arbeidstakersiden om at pensjon for alvor skulle komme på dagsordenen i denne regjeringsperioden.Etter møte i Arbeids- og sosialdepartementet i mai 2016 ble det klart at den sittende regjering ikke ville ha en «tariffmessig prosess» på pensjon, som innebærer at man fra arbeidstakernes organisasjoner har streikerett som ytterste virkemiddel. I tiden etter det har det vært sporadisk kontakt mellom arbeidstakernes hovedorganisasjoner og Arbeids- og sosialdepartementet ved statsråd Anniken Hauglie. Prosessene står i imidlertid litt i stampe, og det har vært lite progresjon å spore. Dette resulterte i et felles brev fra alle hovedorganisasjonene nylig der man etterspør videre prosess. For arbeidstakerorganisasjonene er det et sentralt punkt at forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon blir gjennomført som reelle forhandlinger der arbeidstakerne kan sette makt bak kravene. Slik det ser ut nå, vil ikke pensjon bli tema for reelle forhandlinger på denne siden av stortingsvalget i september, og man kan håpe på en prosess rundt tariffrevisjon 2018.bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

For arbeidstakerorganisasjonene er det et sentralt punkt at forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon blir gjennomført som reelle forhandlinger der arbeidstakerne kan sette makt bak kravene.

Powered by Labrador CMS