Mammografi

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK
ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

Forsinkelser på inntil seks måneder

Koronaen har ført til et etterslep på inntil et halvt år i Mammografiprogrammet. Det kan slå uheldig ut for enkelte kvinner, advarer Norsk Radiografiforbund.

Publisert

Det kan tenkes at vi om noen år vil se at dette slår negativt ut i prognosene for overlevelse.

Leder i Mammografiprogrammet Solveig Hofvind uttaler overfor Hold Pusten at den største utfordringen for programmet som følge av koronapandemien har vært stansen som måtte gjøres i mars 2020 og de påfølgende forsinkelsene.

Ifølge kreftregisteret.no kunne noen screeningsentre begynne igjen i mai i år, mens andre ikke tok opp igjen aktiviteten før i august.

– Noen sentre er nå ajour, mens andre vil ikke bli det før de starter ny runde, sier Hofvind og legger til:

– Når ny runde starter, vil alle få to års screeningintervall igjen. Utvidede åpningstider Hofvind understeker at prosedyrene som har blitt tatt i bruk, er forskjellig fra senter til senter.

– Vi har ikke kunnet komme med nasjonale retningslinjer, så derfor har oppfordringen vært å følge lokale retningslinjer og å bruke egne fagdirektører, sier hun og uttaler videre:

– For å hente inn igjen forsinkelsene som pandemien har forårsaket, har mange sentre hatt utvidede åpningstider, og noen har brukt kliniske apparater til screening.

En årsak til at enkelte steder ikke har klart å ta igjen forsinkelsene, handler ifølge Hofvind blant annet om mangel på ressurser.

– Det er ikke bare radiografer som trengs til å screene, men bildene skal tydes og kvinner må kunne kalles inn til tilleggsundersøkelser, opereres og behandles innen rimelig tid, sier hun.

Færre diagnostisert med brystkreft

Når det gjelder oppmøtet til mammografiundersøkelsene etter at screeningsentrene åpnet igjen, har det vært omtrent som før pandemien, det vil si rundt 75 prosent. Og man ser heller ikke noe mønster i hvem som møter opp til screening, og hvem som lar være, forteller Hofvind.

– Foreløpige tall indikerer at det er diagnostisert og behandlet færre kvinner med brystkreft i 2021 enn tidligere år, sier hun og spesifiserer:

– De klinisk detekterte ser ut til å være om lag det samme, mens det er deteksjon av tidlig kreft som er redusert.

Bekymret over mulige konsekvenser

Med hensyn til hvordan forsinkelsene i Mammografiprogrammet kan påvirke situasjonen rundt brystkreft fremover, uttaler leder i Norsk Radiografforbund, Bent R. Mikalsen, at det er bekymringsfullt at er forsinkelser opp til et halvt år i enkelte regioner.

– En tumor vil kunne utvikle seg å bli større i den tiden som går fram mot en forsinket screeningavtale, noe som jo kan bety en dårligere prognose for den det gjelder, uttaler han til Hold Pusten.

Han sier videre at det er for tidlig å se dette i statistikken. – Men det kan tenkes at vi om noen år vil se at dette slår negativt ut i prognosene for overlevelse, understreker han og legger til:

– Man kan si at lærdommen på totaliteten pandemien har hatt for pasientene, ligger noe fram i tid, men for mange kreftpasienter vil det kunne få negative konsekvenser dersom diagnose er blitt utsatt grunnet pandemien.

Jobber overtid for å ta igjen det tapte

Når det kommer til erfaringene man generelt sitter igjen med som følge av pandemien, sier Mikalsen at det tidlig ble avdekket manglende kapasitet i sykehusene, bildediagnostikk inkludert.

– Den manglende kapasiteten har vært grunnlaget for alle de strenge tiltakene som er innført, og disse går igjen ut over pasienter som nå opplever å komme senere til viktige undersøkelser, sier han.

Følgene er at det eksisterer et etterslep på bildediagnostikk.

– Det er noe variasjon mellom regionene, men flere sykehus forsøker nå å innhente etterslepet, fortsetter han.

– I stor grad hentes etterslepet inn ved at det er etablert særavtaler som innebærer at det arbeides overtid blant radiografene for å ta igjen det tapte, og i tillegg har de private røntgeninstituttene, Aleris og Unilabs, fått ekstra pasienter fra de regionale helseforetakene som de nå må finne kapasitet for.

Mikalsen sier pandemien har avdekket og gjort det tydelig at det er en for lav grunnbemanning innen bildediagnostikken, som var en presset tjeneste før pandemien også. – Det er geografiske forskjeller, og enkelt sykehus skiller seg ut med mye bruk av overtid, avklarer han.

– Å løse utfordringene med bruk av overtid er det mest nærliggende på kort sikt slik situasjonen er nå. På lang sikt bør imidlertid utfordringene løses ved at man styrker bemanning og kapasitet innen bildediagnostikk.

Etterlyser nye IT-systemer

For Hofvind i Mammografiprogrammet har også pandemien gitt viktige erfaringer. – Gamle IT-systemer har gitt oss og brystsentrene mye arbeid med endring av timer, og vi ønsker oss systemer hvor kvinnene selv kan gå inn og endre timer, og hvor vi kan sende sms-varslinger til alle som skal ha time på de datoene vi setter, sier hun og forteller at de har fått mange telefoner fra kvinner.

– Og mange radiografer har vært engstelige og det har vært krevende tider for de og for lederne som har hatt et stort press. Men alt i alt har det gått veldig bra, sier Hofvind.
[email protected]