Har sett nærmere på radiografutdanningen
En arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk Radiografforbund har levert en rapport om radiografutdanningen i Norge. Her forteller fagsjef Håkon Hjemly og Mario Gaarder, som begge har vært med i gruppen, om hva de har kommet frem til.
Arbeidsgruppen gjennomførte i fjor to spørreundersøkelser blant radiografer i hele landet, den ene tok for seg veilederrollen under radiografutdanningen og den andre så på forholdet mellom forventninger til og erfaringer med kompetansenivå hos nyutdannede radiografer. I tillegg foretok vi en omfattende litteraturgjennomgang, som sammen med spørreundersøkelsene danner grunnlaget for rapporten.Vi anbefaler at NRF retter søkelyset mot å bedre praksisopplæring av radiografstudenter. NRF har ingen formell mulighet til å påvirke hvordan utdanningene gjennomfører sine læreplaner, men kan gå i dialog med dem og arbeide politisk for å få gjennomslag for sine synspunkter. Veilederrollen pekes på som et mulig område for forbedring, særlig med tanke på opplæring og tilrettelegging for radiografer som har påtatt seg denne viktige rollen. Spørreundersøkelsen viste at det er mange som ønsker å være veiledere da dette er givende, men at det er rom for forbedring, særlig med tanke på samarbeid med utdanningene. Forventninger både hos utdanningene, studentene og veiledere er ikke alltid samstemt. NRF bør jobbe for å bidra til kursing av veiledere og ha søkelys på hvor viktig rollen er for faget.Vi brukte EQF-6 for Radiographers (det europeiske kvalifikasjonsrammeverkets nivå 6) som standard ved gjennomgang av læreplanene. Her anbefaler European Federation of Radiopgrapher Societies (EFRS) læringsmål for kunnskap, ferdigheter og kompetanse med aktuell taksonomi for radiografer. Det viser seg at læreplaner varierer fra utdanning til utdanning. Variasjonen består hovedsakelig i at utdanningene for enkelte emner har ulik beskrivelse av hvilket nivå de forventer at studentene skal være på etter endt utdanning (ulikt taksonomisk nivå), og at de har ulike tidsplaner for utdanningen. Det bør jobbes for at læreplaner legger opp til at studenter som fullfører en utdanning, har de samme forutsetningene for å gjøre en god jobb som radiograf, uavhengig av utdanningssted. Det er viktig å presisere at vi i arbeidsgruppen ikke har noen indikasjon på at kompetansen til nyutdannede varierer i særlig grad mellom utdanningene, men at læreplanene bruker ulike begreper om krav til kompetanse i ulike deler av læreplan. EQF-6-standarden bør kunne være en god referanse i så måte. Vi anbefaler derfor NRF å invitere utdanningene til dialog med søkelys på taksonomisk nivå i læreplan og en generell gjennomgang av om det er samsvar mellom de nyutdannedes kompetanse og kompetansen som etterspørres i samfunnet.I et arbeidsmarked hvor den teknologiske utviklingen er så rask som innen radiografien, vil krav til kompetanse og evne til å påta seg nye oppgaver tilpasses tilsvarende. Og det viktig at NRF følger nøye med på utvikling av behov for radiografer i framtiden, og er i forkant med tanke på nye arbeidsarenaer for radiografer. Nye oppgaver kan oppstå som følge av ny teknologi, eller i mangel av kompetanse som vanligvis finnes i andre yrkesgrupper. NRF må fortsette å jobbe for at radiografer kan tilegne seg nødvendig kompetanse til å møte fremtidens utfordringer. Det er også stort frafall av studenter ved radiografutdanningene. Mye av frafallet skjer tidlig i studiet, og kan tenkes å henge sammen med studentenes forkunnskap om studiet. Synliggjøring av hva radiografer driver med, hvem vi er og hva vår kompetanse er, bør være en prioritert oppgave for NRF. Dersom kunnskapen i befolkningen om hvem vi er øker, vil sannsynligvis også de som søker seg til utdanningen ha en bedre forventning om hva som møter dem i yrkesutøvelsen. På vegne av Norsk Radiografforbund og arbeidsgruppen vil vi takke alle som har bidratt med svar i våre spørreundersøkelser, samt studielederne og andre som har kommet med innspill til gruppens arbeid.Les rapporten her.hakon@radiograf.no
