Den ene av de to teknikkene forskerne har kombinert, måler myelinet rundt hjernens nervetråder, noe som skades ved multippel sklerose.

MS-forskning

Den ene av de to teknikkene forskerne har kombinert, måler myelinet rundt hjernens nervetråder, noe som skades ved multippel sklerose. (Foto: TV4)

Kombinerte MR-teknikker, fikk pris

Forskere ved Karolinska universitetssjukhuset ble tildelt pris for forskning med MR-teknikker på pasienter med multippel sklerose.

Disse teknikkene er veldig komplementære, og man kan bruke dem for å se hvilken behandling som passer best for pasienten og hvordan det går med pasienten på sikt.

– Vi fikk prisen for en kombinasjon av to MR-teknikker, forteller Tobias Granberg til Hold Pusten.

Han er radiolog på nevroradiologisk avdeling ved Karolinska universitetssjukhuset og leder for forskningsgruppen som står bak prosjektet, «Rapid in vivo myelin and neurite density imaging – New promising quantitative and tissue-specific biomarkers for predicting disease progression and treatment response».

– Den ene teknikken måler myelinet rundt hjernens nervetråder, noe som skades ved multippel sklerose, og den andre måler mengden nervetråder, sier han og fortsetter:

– Disse teknikkene er veldig komplementære, og man kan bruke dem for å se hvilken behandling som passer best for pasienten og hvordan det går med pasienten på sikt.

Prisen han fikk, er MERCK Grant for Multiple Sclerosis Innovation 2019.

Denne deles hvert år ut av legemiddelforetaket Merck til innovativ forskning rundt multippel sklerose. Her kan du lese prisutdeleren sier om prisen til Granberg i en pressemelding.

Kvantitative bilder

Arbeidet med MR-teknikken for å måle myelin, nervetårdenes isolering, har pågått ved Karolinska siden 2013.

Tobias Granberg Foto: Kajsa Müllersdorf

– Teknikken er syntetisk MR, og den handler om at man i stedet for å ta mange ulike bilder med litt justering hver gang, heller tar en lengre bildeinnsamling, forklarer Granberg.

– Så forsøker man å få fram de faktiske fysiske egenskapene som man kan måle slik at det blir kvantitative bilder.

Og med bakgrunn i disse målene gjøres avanserte bildeanalyser og matematiske utregninger for å estimere hvor mye myelin som finnes i hjernen.

– Metoden består av tre deler, fortsetter forskeren.

– Den første er en programmering av selve bildesekvensen, deretter utviklingen av programvare som analyserer bildene, og til slutt selve modellen for å beregne myelinet.

I dag er teknikken tilgjengelig både på Siemens og Philips sine magnettomografer.

– De siste fem årene har vi jobbet med å vise at metoden faktisk fungerer, sier han videre.

– Vi har hatt tilgang til donerte hjerner fra MS-pasienter, og disse har vi studert både med denne MR-teknikken og i mikroskopet.

Og disse studiene har vist at man kan avbilde myelin med teknikken.

– I tillegg har det vist seg at den kan forutsi hvordan det går meg pasientene både fysisk og kognitivt etter en toårsperiode, utdyper Granberg.

 Ser på effekten av medisiner

Et annet viktig aspekt ved forskningen er at den kan se på hvordan behandlinger og legemidler fungerer.

– Hittil har MS-medisiner fokusert mye på å hemme sykdomsaktiviteten, presiserer radiologen.

– Men vi tror at visse legemidler kanskje hjelper hjernen å gjenskape myelin, og effekten av disse kan man bare se hvis man kan måle myelinet.

Den andre MR-teknikken som inngår i studiene Granberg står i spissen for, måler antallet nervetråder i hjernen.

– Det er en diffusjonssekvens hvor man anvender mer enn én diffusjonsstyrke, avklarer han.

– Da man har mer enn én diffusjonsstyrke, så kan man finne ut av hvilken del av diffusjonen som er inne i nervetrådene og hvilken som er utenfor og slik beregne nervetrådenes tetthet.

Han presiserer at i blant kan skadene hos MS-pasienter bli så store at nervetrådene slites av og dør, og at det er da man får permanente skader i nervesystemet.

– Derfor er det veldig viktig både å kunne måle effekten av et legemiddel på myelin, men også på selve nervetråden, avklarer han og legger til:

– Nettopp derfor utfyller disse to MR-teknikkene seg så godt.

Fortsetter i samme spor

Granberg forteller at han begynte å forske på MR allerede som legestudent.

– Jeg synes MR var fascinerende, spesielt det at man kan gjøre så mye med et verktøy samtidig som det ikke er skadelig for pasientene på sikt, sier han.

I begynnelsen arbeidet han med demenspasienter.

– Noe jeg fortsatt jobber med, men det er MS som er hovedfokuset mitt nå for tiden, medgir han.

Og i tiden framover skal han og kollegene fortsette å forske på metoden med å måle myelin.

– Prisen har stor betydning i så henseende da den tillater oss å fortsette i samme spor og å videreutvikle metoden ytterligere, sier radiologen.

I den første studien de nå skal i gang med, skal de igjen bevise at metoden faktisk avspeiler mengden myelin, og at det er forskjeller på MS-pasienter og friske pasienter.

– Vi skal følge flere MS-pasienter med MR-undersøkelser for å se hvordan behandlingene de får, påvirker mengden av myelin i hjernen, forteller Granberg.

De viktigste ringvirkningene av denne forskningen, understreker han, er mulighetene den åpner for å se på hvordan ulike behandlinger og legemidler virker på myelin og nervetråder.

– I tillegg til å se på effekten av diverse legemidler, vil vi studere hvordan stamcelletransplantasjoner blant MS-pasienter virker, sier han og utdyper:

– Fordelen med stamcelletransplantasjoner er at pasientene får tilbake sine egne stamceller og at de kan bli helt friske etter 5-10 år.

– Da er det viktig å vise om det virkelig er slik at de blir friske.

Og for å vise dette vil de benytte de to MR-teknikkene som han fikk Merck-prisen for.

– Men vi vil også komplementere den med andre metoder som PET, slik at man kan se hvordan aktiveringen av immunceller skjer i hjernen, avklarer radiologen.
post@holdpusten.no

Til toppen