Svensk pilotstudie på lungekreftscreening

– Det var som vi hadde forventet, sier prosjektleder for studien, Nina Markholm Nordgren, til Hold Pusten.

Hun jobber ved Regionalt Cancercentrum Stockholm-Gotland, som har ansvaret for samordning og kvalitetsoppfølging av screeningprogrammer i Sverige.

– Forskning viser bra resultat av lungekreftscreening, men vi ville se på hvordan det fungerer under svenske forhold, fortsetter Markholm Nordgren og påpeker:

– I motsetning til andre screeningprogrammer, forsøker vi ved lungekreftscreening å nå ut til de som har størst risiko for å få lungekreft, hvilket er de som røyker mye.

På tidspunktet da de fikk i oppdrag å gjennomføre pilotstudien, forteller hun at det var flest kvinner som røkte i Sverige.

– Derfor valgte vi å se på kvinner i første omgang, forklarer prosjektlederen.

Nå er de riktignok i gang med del to av studien, og her inkluderes både kvinner og menn.

Med utgangspukt fra mammografiprogrammet

Kvinnene som deltok i studiens første del, ble valgt ut blant de som gikk til brystkreftscreening.

– Brystkreftscreeningen i Sverige er et program som fungerer veldig bra, sier Nordgren og legger til:

– Og siden vi skulle nå ut til kvinner, ville vi se nærmere på hvordan dette programmet fungerer, og se hva vi kunne lære av det.

Blant kvinnene som går til mammografiscreening, valgte de ut et område i Stockholm hvor de mellom 55 og 74 år fikk et brev der de ble informert om studien og spurt om de var interessert i å delta.

Sammen med brevet var det også et spørreskjema med ulike helsespørsmål, blant dem ble det spurt om røykevaner.

– Hovedkriteriet for å kunne være med i studien, var at de måtte ha røkt 15 pakkeår, opplyser Markholm Nordgren.

Et pakkeår tilsvarer 20 sigaretter per dag i et år eller ti sigaretter per dag i to år.

Viktig å teste ut apparatet rundt

Totalt deltok 1000 kvinner i pilotstudien, som det ble tatt lavdose CT av ved Karolinska universitetssjukhuset, og av disse ble det altså påvist lungekreft hos ti stykker i et tidlig stadium. I tillegg fant de små forandringer hos 47 kvinner som må følges opp da de mistenker at disse kan være lungekreft, men de er for små til å kunne tas biopsi av.

Leder for pilotstudien for lungekreftscreening i Norge, overlege og radiolog ved Akershus universitetssykehus, Haseem Ashraf, sier til Hold Pusten at han synes det er veldig bra at man er kommet i gang med disse pilotstudiene.

– Evidensen for god effekt av lungekreftscreening er etablert gjennom de store studiene fra Nederland og USA, presiserer han.

– Og slike pilotstudier som de gjør i Sverige, og som vi i Norge har holdt på med siden 2022, er viktig for innføring av nasjonale program.

Den norske pilotstudien inkluderte også 1000 personer, og de fant flere lungekrefttilfeller enn den svenske studien gjorde, da de oppdaget lungekreft hos 25 av de 1000 screenede i første runde.

– I motsetning til i Sverige inkluderte vi begge kjønn i pilotstudien vår, sier Ashraf og fortsetter:

– Det at vi fant flere krefttilfeller, er fordi vi valgte å se på en gruppe som hadde betydelig høyere risiko for lungekreft enn hva de gjorde i Sverige.

Hvilket hovedsakelig gikk på at deltakerne i den norske studien måtte ha røkt mer for å delta.

– Det er nok forklaringen på at de i Sverige finner færre krefttilfeller enn det vi gjorde. De ligger for øvrig på linje med andre land som bruker samme standard inklusjonskriterier. Men dette er ikke avgjørende i en pilotstudie, for det som betyr noe, er å komme i gang og få testet ut om apparatet rundt en screening virker.

Må nå ut til flere

Nordgren forteller at den første delen av pilotstudien viste dem at opplegget rundt fungerte bra, og at de lærte av de eksisterende svenske screeningprogrammene.

– Og vi så at brev og spørreskjema er en måte å finne de som røyker på, men vi når ikke ut til alle som røyker mye og som har stor risiko for lungekreft, påpeker hun.

– Så vi behøver flere måter å nå ut til denne målgruppen på, og det er dette vi vil forsøke å jobbe mot i den andre delen av pilotstudien.

De har begynt å screene pasienter til pilotstudiens andre del. Denne vil også bestå av 1000 personer som har røkt, både menn og kvinner, og de kommer fra det samme området og har samme alder som de som var med i første runde.

– Vi regner med å ha gjort alle CT-undersøkelsene i løpet av 2025, fortsetter prosjektlederen.

– Men det vil gå litt ut i 2026, fordi personene hvor bildene viser forandringer, må følges opp i en periode etterpå.

For å nå ut til flere som røyker, forteller hun at de har et delprosjekt hvor de skal snakke med mennesker som røyker for å høre hvordan de kunne tenke seg å få en forespørsel om røykevaner og om å bli med i screening.

De har også som mål å kunne sende forespørslene ut på flere språk.

– Fordi i dag er den kun på svensk, sier Nordgren.

– I tillegg har vi en idé om at legen spør personer som kommer på legebesøk eller til helsekontroll om røyking, og at de som oppfyller kravene til å delta i studien, skal få tilbud om screening på helsestasjonen. Dette kan imidlertid bli vanskelig på grunn av at helsestasjonene allerede er høyt belastede.

Trenger KI

Både Nordgren og Ashraf presiserer at en utfordring med screening er å finne deltakere som er risikopasienter.

– Jeg synes derfor det er interessant at de i Sverige har rekruttert fra de som kommer til brystkreftscreening, påpeker Ashraf.

En annen utfordring er radiologmangelen og det store behovet for å beskrive CT-bildene som en screening fører med seg.

– Vi har et KI-prosjekt i forbindelse med pilotstudien, sier prosjektlederen for den svenske studien og påpeker:

– Våre egne radiologer sier at vi må bruke KI for at screening skal bli gjennomførbart med de ressursene vi har i dag.

– Men, vektlegger hun, KI må utvikles mer for å kunne ta et større ansvar.

Drar nytte av hverandre

Ashraf på sin side peker på at helsesystemene i de skandinaviske landene er ganske like, og at dette er noe man kan dra nytte av i forhold til å samarbeide om byrden med å tolke alle CT-bildene som en screening fører med seg.

– En av fordelene med CT-bilder er at bildene som tas, kan sendes elektronisk hvor som helst, og dette gjør at man kan utnytte radiologer som er mer tilgjengelig, for eksempel i Norge, til å se på bilder fra Sverige og omvendt, uttaler han og understreker at det er viktig å utveksle erfaringer og pilotstudier over landegrensene, spesielt i de nordiske landene hvor forholdene er såpass like.

– Hvis vi samler alle de nordiske pilotstudiene, har vi etter hvert et godt erfaringsgrunnlag for hvordan et screeningprogram for lungekreft kan etableres, påpeker Ashraf.

Håper lungekreftscreening blir en realitet

At lungekreftscreening etter hvert skal innføres, er noe både Ashraf og Nordgren håper blir en realitet.

– Men jeg våger ikke si når, sier Lundgren og legger til:

– Her i Sverige er det Socialstyrelsen som tar beslutningen om man skal utrede en innføring av lungekreftscreening. Vi har en god dialog med dem, men først nå skal ytterligere to pilotstudier settes i gang i 2025: en i Göteborg-området på Vestkysten og en i Västerbotten-regionen nord i landet.

Viser resultatene av disse samt andre del av pilotstudien som hun selv og kollegaene i Stockholm er i gang med, det samme som første del av pilotstudien, har hun forventninger om at en innføring vil bli vurdert.

– For screening er et vindu hvor vi kan fange opp de som har lungekreft i et tidlig stadium, hvilket gir god mulighet til helbredelse samtidig som det er helseøkonomisk fordi det koster mindre å behandle når lungekreften er på et tidlig stadium enn om man oppdager den senere, poengterer hun. 

post@holdpusten.no