Skal vi klare å bemanne morgendagens stråleterapiavdelinger og det nye tilbudet innen protonterapi, må vi utdanne langt flere stråleterapeuter.

Stråleterapitilbudet i Norge er i endring. Det bygges nye protontilbud i Oslo og Bergen (oppstart 2024), samtidig som deler av stråleterapitilbudet desentraliseres med bygging av nye sentre i Drammen og Skien (oppstart 2025). På sikt skal den totale kapasiteten i Oslo reduseres, men dette skjer først når de nye senterne oppnår full behandlingskapasitet, noe som stipulert skjer i perioden 2025–30. Helse Sør-Øst anslår at de trenger 45 nye stråleterapeuter fra i dag og frem til og med 2025. Da er erstatning for pensjonsavgang ikke inkludert.

Dette er gode nyheter for alle radiografer og radiografstudenter med interesse for stråleterapi, for her blir det gode jobbmuligheter fremover! De siste fem årene har alle kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass ved videreutdanning i stråleterapi. Det er utdannet mellom 11 og 19 stråleterapeuter årlig, og antallet som er tatt opp på studiet, er gjort i tett dialog med stråleterapimiljøet.

Dog er det bekymringsfull at det som ofte møter nyutdannede stråleterapeuter i det norske arbeidsmarkedet, er korte vikariater og en usikker arbeidssituasjon for folk i etableringsfasen. Vi har observert at mange nyutdannede stråleterapeuter de siste årene har latt seg rekruttere til Sverige, der de blir vurdert som faglig sterke og veldig attraktive. I Sverige tilbys fast jobb og gode karrieremuligheter.

Men, fremover vil Norge trenge sine egne stråleterapeuter! Skal vi klare å bemanne morgendagens stråleterapiavdelinger og det nye tilbudet innen protonterapi, må vi utdanne langt flere stråleterapeuter. For å imøtekomme dette behovet økes derfor antall studieplasser til 25. Men, vi trenger flere søkere! En kartlegging vi har utført omkring innhold og omfang av stråleterapiundervisning og -praksis, viser at det ikke er store endringer i dette i de nye programplanene ved landets radiografutdanninger.

Det skal sies at det er gledelig at stråleterapi fortsatt har en sentral plass i utdanningen av radiografer. Spørsmålet som likevel melder seg, er hvorfor så få studenter søker seg videre til stråleterapi. For å møte denne utfordringen må utdanningsstedene, praksisstedene og videreutdanningen i stråleterapi jobbe sammen.

Vår erfaring er at det er i stråleterapipraksis at interessen for faget for alvor vekkes, og utdanningsstedene må opprettholde sitt søkelys på stråleterapi og tilrettelegge for fordypning innen faget ved fordypningspraksis og/eller mulighet for å skrive bacheloroppgave innenfor stråleterapi.

Stråleterapiavdelingene på sin side må identifisere og ivareta radiografstudenter med interesse for faget og oppfordre dem til å satse på faget. Stråleterapiavdelingene må også komme raskt på banen og ta ansvar for eget bemanningsbehov ved å utarbeide en realistisk rekrutteringsstrategi for egen avdeling.

Strategien bør inkludere økt tilgjengelighet på praksisplasser, da dette er en god rekrutteringsarena og en forutsetning for økt antall søkere til videreutdanning. I tillegg skal selvfølgelig videreutdanningen fortsette å gjøre sitt tilbud kjent blant landets radiografstudenter gjennom tett samarbeid med utdanningsstedene.

Åpningen av nye sentere vil trolig rokkere på en del stråleterapeut-ressurser, og det vil bli behov for nye stråleterapeuter ved mange stråleterapiavdelinger. Slik var det også under Kreftreformen på midten av 2000-tallet, da stråleterapikapasiteten skulle økes. Den gangen var løsningen i stor grad utdanningsstillinger med plikttjeneste og fast stilling i andre enden. Hva som kan bli løsningen nå, vet vi ennå ikke. Det eneste vi vet, er at noe må gjøres.

Vi må søke flere kloke hoder og varme hender, og det må gjøres nå!

Les mer om videreutdanning i stråleterapi her.
[email protected]

Les også NRF-lederens betraktninger om samme tema her.