AI og fremtidens radiografer
Noen dager før dette skrives, døde en av vår tids største vitenskapsmenn, Steven Hawking ble 76 år gammel. Han hadde da levd mer enn 50 år på overtid i forhold til den prognosen han fikk i begynnelsen av 20 årene. Han ble da diagnostisert med ALS - en sykdom som sakte og ubønnhørlig bryter ned de distale og laterale delene av nervesystemet. Steven Hawking tenkte i lange perspektiver, naturlig kanskje når du har satt deg fore å kartlegge universets tilblivelse og utvikling. Han var i de siste årene han levde, opptatt av og bekymret for at deep learning og Artificial Intelligence (AI), ute av kontroll og i det lange løp, ville utgjøre en trussel mot menneskeheten.
I et noe kortere perspektiv står radiografer og stråleterapeuter foran en utvikling der AI-teknologi vil kunne endre flere av de arbeidsoppgaver vi til daglig befatter oss med.
I løpet av årets tre første måneder har det kommet to publiseringer om temaet vi har merket oss. I NOU 18:2 Fremtidige kompetansebehov 1 og Samfunnsøkonomisk Analyse, Helse Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli? – er radiografer omtalt som en yrkesgruppe som delvis kan bli sterkt utfordret av AI-teknologi.
I NOU om fremtidige kompetansebehov er AI og maskinlæring nevnt: «Videre kan maskiner innen helsevesenet skåne helsepersonell ved blant annet å ta over arbeidsoppgaver som å ta røntgenbilder.» En nærmest rørende omtanke, men det bevitner muligens at de som har skrevet dette, kanskje ikke har førstehånds kjennskap til feltet de ser for seg å «skåne» ved hjelp av ny teknologi. NOU-en åpner imidlertid for at nye teknologiske løsninger potensielt kan gi pasienter et bedre liv ved å stille sikrere og raskere diagnoser.
I Samfunnsøkonomisk Analyses rapport stilles fire scenarier opp for å belyse hvordan situasjonen innen helsevesenet kan arte seg i 2040.
Scenariene konkluderer svært sprikende, alt fra at: «Eksempler på yrker som kan bli så godt som utkonkurrert av teknologiske løsninger er radiografer og reseptarfarmasøyter» – til at behovet vil øke med opp mot tusen nye radiografer i 2040. Scenariene peker blant annet på maskiner vil ta over og vil kunne gjøre radiografer overflødige om ... 22 år – begrunnelsen er her er at: «Dette følger i hovedsak av at implementeringen av diagnostiseringsløsninger, både knyttet til bildediagnostikk og medisinbehov».
Videre heter det at: «(…) som også er et scenario hvor det offentlige budsjettet på helse- og omsorgstjenester er stramt, øker imidlertid behovet for radiografer.» Bakgrunnen for dette scenariet er at man vil kunne se en utvikling der ressursene blir spart ved at radiografene tar over arbeidsoppgaver fra radiologene. I utgangspunktet mener jeg begge rapportene peker på noen scenarier og utviklingstrekk som er mulige, men også noen mindre sannsynlige utviklingstrekk i et perspektiv på to tiår. Man blander også til dels rollene til radiografer og radiologer.
Man skiller en radiografs og stråleterapeuts pasientkontakt fra annet helsepersonell med pasientkontakt og underspiller dermed omsorgsbehovet pasienter har også innen bildediagnostikk, stråleterapi og ikke minst innen intervensjon. Yrkesgrupper innen helsetjenestene som har ustrakt pasientkontakt. regnes som mer skjermet fra en utvikling der maskiner tar over arbeidsoppgaver.
Fra å bli sett på som en trussel for hele miljøet innen bildediagnostikk og stråleterapi har AI i løpet av kort tid fått en annen anseelse. Nå tegnes i større grad mulighetsbilder der teknologien kan forenkle vår arbeidshverdag samt heve kvaliteten på våre tjenester. AI-teknologi vil kunne implementeres i hele kjeden av bildediagnostikk og stråleterapi og vil kunne redusere uønsket variasjon på kvalitet til beste for tjenestene og for pasientene.
Radiografer og stråleterapeuter i Norge har gjennom de siste 20 årene vist stor evne til omstilling og til å tilegne seg ny kunnskap og kompetanse. Vi må også nå være i forkant av utviklingen og vi må ikke glemme at det som betyr mest, er uansett å ivareta pasientene.
Radiografene må medbringe en merverdi for pasientene og understreke denne verdien, være noe som ikke maskiner kan – være bindeleddet inn mot teknologien for pasientene. Kombinasjon menneske og teknologi vil fremdeles være vinneroppskriften i uoverskuelig fremtid.bent.r.mikalsen@radiograf.no
