Et blikk på rettsmedisinsk radiografi

Mange forbinder kanskje rettsmedisinsk radiografi med TV-serien «CSI», som gikk på TV for noen år siden. Serien viste imponerende teknologi brukt for å løse mistenkelige dødsfall. Men fagfolk innen rettsmedisin sier at serien er like langt fra virkeligheten som «Chicago Hope» og andre sykehusdramaer. Likevel var det lett å bli imponert – og kanskje til og med inspirert til å vurdere en karriere innen feltet.

IAFR arrangerer jevnlig faglige arrangementer og har publisert egne internasjonale retningslinjer, samt gitt råd til ISRRT og britiske Society of Radiographers (SoR) – som har publisert nasjonale retningslinjer for sine medlemmer. I 2018 etablerte organisasjonen sin første avdeling i Australia og New Zealand, og i 2021 ble en britisk avdeling opprettet for å gi veiledning og opplæring til radiografer i Storbritannia. IAFR er åpen for alle med interesse for rettsmedisinsk bildediagnostikk og arbeider for å støtte fagpersoner som bidrar til rettferdighet og offentlig sikkerhet gjennom radiografiske metoder.

Under SORSA-IAFR-kongressen deltok jeg på flere presentasjoner organisert av IAFR, som fremhevet arbeidet til medlemmene og de faglige og teknologiske utviklingene innen feltet. Jeg fikk også muligheten til å snakke med grunnleggeren av organisasjonen og pioner innen feltet, Mark Viner, samt nåværende leder Edel Doyle. Jeg fikk en prat med dem om rekruttering til feltet, hvem som kan og bør bli medlemmer av organisasjonen, hvilke argumenter de ser for å velge denne spesialiseringen, og hvordan de ser på fremtiden – spesielt med tanke på ny teknologi som kunstig intelligens.

Vi diskuterte også hvorfor feltet ikke har vokst mer enn det har. I mange land utføres arbeidet av generelle radiografer eller til og med av andre grupper uten formell radiografutdanning. Ved større hendelser som terrorangrep, krigsforbrytelser eller identitetsarbeid etter store katastrofer organiseres arbeidet ofte på mer eller mindre improvisert vis.

Denne teksten er blitt til etter samtalen med Viner og Doyle. 

Et voksende felt 

Rettsmedisinsk bildediagnostikk er ikke lenger et nisjefelt – det er et voksende område som berører mange aspekter av klinisk radiografi. Alle former for bildediagnostikk som kan brukes i rettslige prosesser, som mistanke om fysisk mishandling av voksne eller barn, narkotikasmugling eller yrkesskader, faller inn under rettsmedisinsk radiografi. Radiografer er ofte involvert i slike saker, enten de er klar over det eller ikke.

Noen velger å spesialisere seg og jobber tett med radiologer og patologer i postmortale undersøkelser. Andre møter rettsmedisinske saker som en del av rutinemessig klinisk arbeid. Uansett er det viktig å forstå juridiske standarder og krav til dokumentasjon.

Muligheter og utfordringer? 

Å jobbe med rettsmedisinsk bildediagnostikk kan være svært givende. Det gir intellektuell stimulans, tverrfaglig samarbeid og muligheten til å bidra til rettferdighet og gi familier svar. Men det kommer også med utfordringer: uregelmessige arbeidstider, følelsesmessig krevende saker og eksponering for opprivende bilder. Radiografer trenger emosjonell modenhet, tilpasningsevne og en sterk etisk kompass. Selv om rettsmedisinsk bildediagnostikk ofte er frivillig, er radiografer nå ansatt i dedikerte rettsmedisinske roller i land som Australia, Danmark, Sveits, Storbritannia og USA.

Hvorfor bli medlem? 

IAFR ønsker alle med interesse for rettsmedisinsk bildediagnostikk velkommen – enten de jobber innen feltet, vil lære mer, eller ønsker å forstå medisinsk-juridiske prinsipper. Medlemmer får tilgang til webinarer, opplæringsmuligheter, tidsskriftet «Forensic Imaging» og et globalt nettverk av eksperter.

Rettsmedisinsk radiografi er i utvikling, og radiografer har en unik kompetanse som vokser i takt med teknologien. Dette er et felt der nysgjerrighet, presisjon og medfølelse virkelig gjør en forskjell.

Hvem bør bli medlem? 

Organisasjonen er åpen for alle som har interesse for rettsmedisinsk bildediagnostikk. Dette inkluderer medisinsk-juridiske bildediagnostiske undersøkelser av levende personer, som SPA (suspected physical abuse) og NAI (non-accidental injury); det er altså ikke begrenset til postmortale undersøkelser. Medlemsmassen består av ulike yrkesgrupper som bruker bildediagnostikk for å besvare juridiske spørsmål – som er selve definisjonen på rettsmedisinsk bildediagnostikk.

Hvem bør spesialisere seg innen området? 

Radiografer som ønsker å spesialisere seg innen rettsmedisinsk bildediagnostikk bør ha et solid fundament i grunnleggende radiografi. Erfaring med tverrsnittmodaliteter som CT og MR er en fordel. Evnen til å tilpasse teknikker og arbeide i uvanlige omgivelser krever en moden tilnærming. Rettsmedisinsk bildediagnostikk passer ikke for alle, men egner seg godt for radiografer med en spørrende og analytisk tilnærming. Høy grad av emosjonell intelligens er viktig, da man må kunne vurdere når det er riktig å trekke seg fra enkelte saker, avhengig av personlige forhold.

Fordeler og ulemper ved å jobbe innen feltet 

Det kan være svært interessant for radiografer å være involvert i rettsmedisinske saker, men opplæring er avgjørende for at man skal kunne forstå de medisinsk-juridiske prinsippene, da man beveger seg inn i en juridisk verden som de fleste nyutdannede radiografer ikke er kjent med. Det siste man ønsker er at en sak blir avvist i retten fordi bildene våre ikke er juridisk gyldige.

Mange radiografer utfører rettsmedisinske undersøkelser som en del av sitt rutinemessige kliniske arbeid, da bildene kan ende opp i rettssystemet. Men når radiografer bevisst involveres i en rettsmedisinsk sak, må de være opplært, og deltakelsen må være frivillig, da det kan være belastende. Det må også finnes støtteordninger for de som jobber med rettsmedisinsk bildediagnostikk. Det gir stor tilfredsstillelse å vite at man bidrar til rettferdighet og/eller gir familier svar.

KIs inntreden

Kunstig intelligens gjør sitt inntog i rettsmedisinsk radiografi, særlig ved tolkning av postmortale CT-undersøkelser. Rettsmedisinsk radiografi av levende personer vil bare bli overtatt av KI dersom det blir en akseptert standard innen klinisk bildediagnostikk. Det er lite sannsynlig at KI vil ta over skjelettundersøkelser ved mistanke om fysisk mishandling. Selv ved postmortale undersøkelser vil KI ha begrenset evne til å håndtere rigor mortis eller til å tilpasse posisjonering av avdøde basert på deres tilstand. Edel tror ikke at rettsmedisinske radiografer trenger å bekymre seg – ennå.

Bruken av rettsmedisinsk bildediagnostikk fortsetter å øke, selv om det er kjent at mistanke om fysisk mishandling og eldreomsorgssvikt er underrapportert. Folk fortsetter å bevege seg over landegrenser, så radiografi for å estimere benalder vil fortsatt ha en rolle. Smugling av verdifulle gjenstander vil fortsette, og bildediagnostikk vil fortsatt være relevant. Bildediagnostikk er en ikke-invasiv metode som kan bidra til identifisering av ofre ved katastrofer og kan hjelpe med å rekonstruere hendelsesforløpet på et åsted. Post mortem CT brukes nå ofte til å vurdere hvilke saker som krever invasiv obduksjon for å fastslå dødsårsak.

Michael Thali, sveitsisk rettspatolog, som blant annet holdt foredraget «The dead tell tales», mener KI kan bidra til automatisk deteksjon av patologi, gjenkjenning av skademønstre, beregning av estimert dødstidspunkt, prioritering av saker, varsling om kritiske funn og til og med utkast til foreløpige rapporter. Fremtiden for rettsmedisinsk bildediagnostikk vil trolig ikke avvike mye fra klinisk radiografi – det er rettsmedisinske radiologer som står i større fare for å bli erstattet. Det forventes at bildediagnostisk datainnsamling vil fortsette å øke, og radiografer vil sannsynligvis fortsatt være involvert i rettsmedisinsk bildediagnostikk, da de har en unik kompetanse som har utviklet seg i takt med teknologien gjennom de siste 129 årene.

Jeg synes det passer å avslutte med følgende sitat av Edel Doyle:

«Vi vil fortsette å gjøre vårt beste for å møte behovene til våre pasienter – både levende og avdøde.» 

hakon@radiograf.no

 Les mer her.