Vi trenger flere
medisinske isotoper

– Behovet for radioaktive medisinske isotoper øker med introduksjonen av radionuklideterapi, sier leder ved Norsk medisinsk syklotronsenter, Thor Audun Saga, til Hold Pusten.

 – Dette krever andre isotoper enn hva vi har vært vant til fra både SPECT og PET.

 I radionuklideterapi brukes radioaktive isotoper for å bekjempe kreft og også noen andre sykdommer.

Saga betegner innføring av denne terapiformen nesten som en revolusjon for den persontilpassede medisinen.

– Samtidig går nukleærmedisin fra å være en diagnostiserende enhet til også å bli en behandlende enhet, påpeker han.

– Og det tror jeg blir en stor overgang for nukleærmedisinen, og der vil helt sikkert rollen til radiografene endres ganske betydelig sammenlignet med det den er i dag.

Vil ha flere alternativer

Lederen for syklotronsenteret forteller videre at leveransesituasjonen er begrenset for flere av de medisinske isotopene.

– Kina og Russland står for det meste av leveransene av stabile isotoper som benyttes som råvarer for å produsere de radioaktive medisinske isotopene, sier han og legger til at man er ute etter å finne flere alternative leverandører.

For Norges del sier han at problemene er de samme som for resten av verden.

– Derfor er vi nødt til å bygge opp kapasitet og kapabilitet for å kunne levere medisinske isotoper til nukleærmedisinen i Norge, sier han og legger til:

– Dette er noe som vi i Norsk syklotronsenter er opptatt av, og vi har inkludert i strategien vår at vi skal gjøre medisinske isotoper mer tilgjengelige.

Blant annet har de planer om å sette opp en produksjonsenhet for anriking av stabile isotoper.

– Altså ikke radioaktive isotoper, understreker han og forklarer:

– De stabile isotopene vil kunne bestråles i en syklotron, og man vil kunne få laget flere av disse medisinske isotopene som det vil være behov for fremover når radionuklideterapien etter hvert blir mer anvendt.

Et mulig vertsland

Saga har tidligere skrevet en kronikk i Dagens Medisin hvor han argumenterer for at Norge nå bør investere i isotopproduksjon og slik være med og sikre forsyningen av medisinske isotoper.

Her trekker han fram politisk stabilitet, tilgang på fornybar energi og en sterk teknologisk base som konkurransefortrinn Norge har når det gjelder produksjon av medisinske isotoper, samt at Norge vil være å foretrekke fordi det er et av få land som har signert tilleggsprotokollen til ikke-spredningsavtalen for atomvåpen.

– Så her er det store muligheter for Norge som potensiell leverandør av medisinske isotoper, fremhever han overfor Hold Pusten.

– Og jeg tenker at vi har en unik mulighet til å være blant de første og kunne få etablert oss som et vertsland for produksjon av en rekke av disse isotopene.

Han presiserer at det skjer mye på isotop-siden.

– Hittil har det meste dreid seg om Technetium-99m og Fluor 18, men nå kommer det til å bli en hel rekke isotoper, og da må vi kunne produsere dem, understreker han.

Av nye isotoper som han mener vil komme, nevner han på terapi-siden Actinium-225, Bly-212, Astat-211 og Terbium-161.

– På diagnostikksiden tror jeg også at det vil komme noen nye etter hvert, uttaler han.

– For det første tror jeg at det å produsere gallium-isotoper på syklotroner kommer til å bli mer vanlig, fordi man får såkalte solid targets som gir et mye større utbytte enn target-ene man har i dag. I tillegg tror jeg også det blir mer av zirconium-isotoper.

Ferdigstilles på sykehuset

Når det gjelder det endelige produktet som de nukleærmedisinske avdelingene skal bruke, sier Saga at man i utlandet begynner å se mer av at man gjør den ferdige framstillingen av radiofarmakaet på sykehuset.

– Og i slike tilfeller vil radiografer kunne spille en veldig viktig rolle i prepareringen av sluttproduktet, poengterer han og utdyper:

– De kan bidra både i utviklingen og at dette blir satt opp på sykehuset, fordi det er en stor jobb for sykehusene å få dette testet ut og å få det godkjent.

Medisinske isotoper med kort halveringstid forteller han at ferdigstilles i klinikken.

– Vi har for eksempel begynt å produsere oksygen-15-vann, sier han.

– Dette leveres som en gass direkte til klinikken, og så omdannes det i en generator til oksygen-15-vann. På grunn av den veldig korte halveringstiden er det helt nødvendig med et tett samarbeid mellom oss som leverandør og klinikken, og da får også radiografer en nøkkelrolle i samarbeidet med oss.

Han understreker derfor at det hele tiden blir nye roller for radiografene, også på produktsiden.

– Og så er det også det med radionuklideterapien at den vil stille større krav til nukleærmedisin i form av dosimetri, og sånn sett vil det bli et større behov for diagnostikk når man begynner å ta det i bruk, sier han.

– Slik at man vil nok se at behovet for PET og SPECT vil øke i forbindelse med at radionuklideterapien kommer for fullt.

Aktuelt og relevant for radiografer

Ved Norsk medisinsk syklotronsenter har Saga også en radiograf i staben.

– Jeg jobber både som produksjonsingeniør og som radiograf på mobil PET/CT, forteller Eivind Bjelland-Ibenfeldt til Hold Pusten.

Dette har han nå gjort i litt over tre år.

– Da jeg var nyutdannet radiograf, ble det utlyst en kombinasjonsstilling fordi den mobile PET/CT-jobben ikke var stor nok til å dekke en hel stilling, sier han.

Han forklarer videre at det er SteriPET, det vil si fluor-18-FDG, han er med og produsere.

Selv om det foreløpig ikke er så mange radiografer som jobber med produksjon av medisinske isotoper og radiofarmaka, mener Bjelland-Ibenfeldt at dette er noe som det både er aktuelt og relevant for en radiograf å jobbe med.

– I radiografstudiet har du søkelys på ioniserende stråling, radioaktivitet og strålevern, hvilket man bør ha kjennskap til om man skal arbeide med produksjon av radiofarmaka, sier han.

– Det var derfor jeg ble interessert i produksjon, nettopp fordi jeg visste at jeg hadde gode verktøy jeg kunne ta med meg fra studiet.

I begynnelsen var det riktignok enkelte ting han synes var krevende, som å jobbe på rent-rom med strenge krav til hygiene.

– I tillegg jobber vi i henhold til en del retningslinjer som skal være med på å sikre produktkvaliteten og ikke minst pasientsikkerheten, forteller han.

– Samt at vi må signere alt vi gjør inne på rent-rommet.

Fra produksjon til skanning

Bjelland-Ibenfeldt er engasjert og uttrykker at han liker jobben sin.

– Jeg synes det er veldig interessant å få lov å jobbe med noe som jeg vet at vil skape et tilbud for en sårbar gruppe som trenger PET-undersøkelser, uttaler han.

– Og så er det interessant å få jobbe med alle prosessene som ligger bak, for her får jeg et helhetsbilde, alt fra produksjon til selve skanningen.

I årene som kommer, tror han stadig flere radiografer vil kunne jobbe som han selv gjør.

– For jeg tror nukleærmedisin vil bli et større fagfelt på sikt, og at man vil trenge flere radiografer – både til å ta bilder og til å være med i produksjonen av medisinske isotoper og radiofarmaka, sier han. 

post@holdpusten.no

Her kan du lese Thor Audun Sagas kronikk i Dagens Medisin.