Har tatt tempen på forskning og høyere utdanning

De to årlige rapportene om tilstanden for norsk forskning og høyere utdanning ble presenter i et stappfullt auditorium på en konferanse ved Universitetet i Oslo. Forskningsbarometeret 2014 presenterer 25 indikatorer for forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. Norge sammenlignes for mange av disse indikatorene med et utvalg referanseland vi pleier å måle oss mot. I tillegg til de seks områdene velges det også ut enkelttemaer som får spesiell oppmerksomhet, og i år var dette forskermobilitet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tok for seg hovedtrekkene i rapportene og benyttet anledningen å si noe om regjeringens politikk og målsetninger for forskning. Han svarte også på en rekke spørsmål fra de mange tilhørerne. Deltakerne hadde på forhånd måttet registrere seg for å få plass, og det store auditoriet var helt fullt.

Røe Isaksen mente rapporten om forskning viser at økte bevilgninger har gitt resultater i form av mer aktivitet, men at det ikke har ført til tilsvarende løft i forskningskvaliteten. Han er også bekymret for at norsk forskning ikke får tildelt mer forskningsmidler fra EU, og antydet at dette nok henger sammen med at det søkes for dårlig og for lite. Han siterte Eus forsknings- og innovasjonssjef Robert-Jan Smits som har uttalt at i forskningssammenheng er Norge som en fet og lat katt. Vi har det velstandsmessig for godt, og vi trenger derfor ikke anstrenge oss like mye som forskningsmiljøer i andre land.

Viktige indikatorer når det gjelder forskning, er blant annet antall FoU-årsverk per sysselsatt og antallet avlagte doktorgrader. Her ligger Norge lavere enn våre nordiske naboer for begge indikatorer, selv om antallet doktorgrader har hatt en betydelig vekst de siste årene. I 2013 ble det avlagt over 1500 doktorgrader i Norge. Når det gjelder antallet publiserte artikler, har Norge hatt den største veksten, og målt i forhold til innbyggertallet publiseres det omtrent like mye i Norge som i de andre nordiske landene. Men selv om antallet siteringer for norske vitenskapelige artikler er over verdensgjennomsnittet og på nivå med Sverige, Finland og Østerrike, ligger vi her langt under land som Danmark og Nederland.

Et virkemiddel for å heve kvaliteten i norsk forskning, sa Røe Isaksen, er å øke mobiliteten ved at man i større grad stimulerer til samarbeid med gode forskningsmiljøer i andre land ved at norske forskere i større grad reiser ut, samtidig som flere utenlandske forskere kommer hit for å forske.

Kunnskapsministeren sa videre at han er bekymret over at kun fire av ti studenter gjennomfører sin bachelorutdanning på normert tid. Og tallene for gjennomføring på masternivå er enda lavere. På den positive siden trakk han frem at det har vært en økning i antall studenter i høyere utdanning, særlig på prioriterte felter som matematiske, naturvitenskapelige, og teknologiske fag (NMT) og helse- og sosialfag. Søkertallet til lærerutdanningen burde imidlertid vært mye høyere sett opp mot behovet for lærere.

Både Røe Isaksen og andre forelesere var innom hvorvidt det er sammenheng mellom utdanningskvalitet, utdanningstilbud og forskningskvalitet. Røe Isaksen antydet at en fortsettelse av utviklingen vi har sett med opprettelse av flere universiteter, ikke er ønskelig. Han pekte på behov for robuste fagmiljøer og sa at regjeringen vil komme med en strukturmelding om dette. Fra Norsk studentorganisasjon (NSO) ble det også pekt på at utdanningsinstitusjonene i større grad må tørre å spisse utdanningstilbudene sine. «Alle kan ikke fortsette med å tilby alt», sa Alexander Sæbø Løtvedt, som er fagpolitisk ansvarlig i NSO.

Professor Jens-Christian Smeby fra Høgskolen i Oslo og Akershus belyste temaet hvorvidt grunnutdanningene gir grunnlag for læring i jobben og for utførelse av nåværende arbeidsoppgaver. Han viste til StudData* og sin egen forskning om profesjonsutdanningene, som peker på at en svært stor andel av ferdighetene og kompetansen som kreves for utførelse av arbeidsoppgaver, først læres etter at man er i arbeid. Dette mener han man må ta på alvor. Han advarte mot at profesjonsutdanningene lett blir for innadvendte og sa at det er svært viktig å få til godt samarbeid med praksisfeltet.hakon@radiograf.no

*StudData er en database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving.