Han satt i Helsedirektoratets protonterapiutvalg, som anbefalte å inngå en langsiktig og forpliktende avtale med Skandionkliniken. I en slik avtale lå det også muligheter for å ta del i felles kompetanseutvikling. Helsedirektoratet sluttet seg til arbeidsgruppens forslag, men fikk nei hos Helse- og omsorgsdepartementet. Les rapporten ”Protonterapi som behandlingstilbud til norske pasienter”, laget av Helsedirektoratets arbeidsgruppe. Departementet ønsket i stedet at man skulle forhandle med Skandionkliniken om å kjøpe behandling for enkeltpasienter innen de kliniske programmer senteret tilbyr, og få behandlingskapasitet gjennom disse. – Tar ikke ansvar – Det må være helt eksepsjonelt at departementet går imot fagetatens anbefaling. I stedet for å bygge egen kompetanse, skal vi altså kjøpe enkelttjenester. Dette føyer seg inn i et kjent spor. Norge lå også lenge etter med å introdusere PET-scannere. Bare Island og Albania var etter oss. Norge sitter på gjerdet og venter på at andre skal avklare hva nye behandlingsmetoder er mest nyttig til. Vi har økonomien og kunnskapen, men tar ikke det moralske og etiske ansvaret, mener Dag Rune Olsen. Han deltok i Helsedirektoratets arbeidsgruppe som avdelingssjef og professor i medisinsk fysikk ved Radiumhospitalet-Rikshospitalet HF. Nå er han ansatt som dekan ved Universitetet i Bergen. Olsen kaller det ansvarsfraskrivelse når Norge ikke vil inngå avtaler med Skandionkliniken som inkluderer utvikling av kunnskap og kompetanse. De svenske sykehusene eier senteret sammen. Hvis Norge ble med, var planen å bygge for større kapasitet. Norske pasienter ville være sikret like god behandling som svenskene, og norske fagfolk ville fått del i kompetanseutviklingen. Dette er protonterapi

• Protonterapi brukes i hovedsak til kreftbehandling, og er spesielt godt egnet når svulsten er velavgrenset, og ligger nær organer som ikke vil tåle stråledosene uten uakseptable bivirkninger.
• Protonterapi regnes også som gunstig for barn og unge kreftpasienter.
• Med protonterapi kan behandlingen skreddersys til kreftsvulsten i større grad enn ved vanlig stråleterapi. Unødig bestråling av friskt vev kan dermed unngås.
• Mange europeiske land tilbyr protonterapi.
• En behandlingsserie koster ca. 150-170.000 kroner – noe mer enn tradisjonell strålebehandling koster for den aktuelle pasientgruppen.

1000-1200 norske pasienter vil kunne ha nytte av protonterapi pr. år, ifølge Olsen. Han viser til utredninger fra svenske myndigheter og fagekspertise. Det er særlig unge pasienter, og pasienter med hals-/hodekreft, som vil kunne ha nytte av protonterapi. Også pasienter med for eksempel prostatakreft kan ha glede av behandlingsformen. Svenskenes behov er rundt 2200 pasienter i året, mens kapasiteten ved Skandionkliniken er planlagt til 1500. Den ville vært større dersom Norge inngikk en forpliktende avtale. Egen kompetanse – Arbeidsgruppen kom frem til sin anbefaling vel vitende om at Norge ikke kommer til å etablere et eget protonsenter på mange år, sier Olsen. De svenske sykehusene som er medeiere i Skandionkliniken, vil selv foreta doseplanlegging, mens behandlingen foregår på protonklinikken. Legene ved det enkelte sykehus har derfor ansvaret for at behandlingen blir bra. På denne måten forplikter sykehusene seg til å etablere god kunnskap og kompetanse om protonterapi gjennom samarbeidsformen. – På samme måte ville også norske sykehus kunne ha opparbeidet seg kompetanse – noe som ville vært en stor fordel før man eventuelt skal etablere et eget senter senere. Ved å gå inn på stykkprisavtaler, går man glipp av denne muligheten, sier Olsen. – Avventende holdning Etter at departementet tok sin avgjørelse, har assisterende helsedirektør Hans-Petter Aarseth hatt flere forhandlingsmøter med Skandionkliniken – det siste rett før sommeren. – Vi har tilbudt Norge å bli en aktiv part, hvor de får bygget opp sin kompetanse. Det vil være en fordel for Norge. Vi er ikke prinsipielt imot stykkpris, men må da ha en garanti for kapasitet, en slags abonnementsavtale, sier Leif Lyttkens, leder ved Skandionkliniken. – På lengre sikt er det naturlig å tenke seg at Norge bygger eget protonsenter, eller inngår et nordisk eller internasjonalt samarbeid. Men teknologiutviklingen går raskt på dette området, og det kan være at andre partikler også kan brukes. Vi inntar derfor en litt avventende holdning, skaffer den kapasitet som er rimelig å ha for norske pasienter og genererer samtidig kunnskap for norske fagmiljøer, før vi vurderer dette nærmere. Det er en grei strategi, mener Aarseth. – Vårt siktemål pr. i dag er at norske pasienter skal få nytte av å være med på klinisk utprøving av protonterapi. I dag fins det ikke kapasitet til å kjøpe denne behandlingen, i praksis. Vi må få til en avtale med ett eller flere sentre. Skandionkliniken er en mulighet, men også i Danmark har de nå vedtatt å bygge et protonsenter. Der vet vi lite om kapasitet og fremdriftsplan foreløpig, sier Aarseth. Han presiserer at selv om direktoratets hovedanbefaling ikke gikk gjennom i departementet, vil man jobbe for å utvikle den norske kompetansen. – Fagfolk fra et norsk sykehus, trolig Oslo universitetssykehus, vil delta aktivt, blant annet gjennom Skandionklinikens medisinsk fagråd, og med doseplaner, sier Aarseth. Danmark har nylig bestemt seg for å bygge eget protonterapisenter. Regjeringen ønsker seg et offentlig-privat samarbeid om senteret, hvor staten finansierer de fysiske rammene og senere driftsutgifter, såfremt det kan skaffes privat finansiering av protonterapianlegget og tilhørende forskning. Les samarbeidsavtalen ”Aftale om sundhed” som er inngått mellom den danske regjering, Dansk Folkeparti og den uavhengige politikeren Pia Christmas-Møller.

Dette er Skandionkliniken

• Skandionkliniken planlegger å åpne dørene i 2015, i Uppsala.
• Klinikkens virksomhet bygger på prinsippet ”distribuert kompetanse”. Det innebærer at pasienten behandles på klinikken i samarbeid med eget behandlingsteam, og at hvert enkelt sykehus har det medisinske ansvaret under hele behandlingen.
• Mellom Skandionkliniken og pasientens hjemmesykehus opprettes en behandlingsplan. Pasienten utredes og forberedes ved sykehuset. Behandlingen skjer ved Skandionkliniken. Pasienten kontrolleres og følges opp på sitt eget sykehus.
• Skandionkliniken og universitetssykehusene har felles telemedisinske runder, og felles systemer for doseplanlegging og informasjon.