Fordelene ved organisert mammografiscreening er større enn ulempene, slår en stor europeisk studie nå fast. Foto: Fotolia

Ny dokumentasjon om mammografi

En stor europeisk studie slår nå fast at fordelene ved organisert mammografiscreening er større enn ulempene. Avstanden til skeptikerne i norsk fagmiljø er fortsatt stor.

Publisert Sist oppdatert
I en stor samlestudie har forskere fra ni land nå regransket resultater fra europeiske enkeltstudier utført etter 1990. Resultatene viser at brystkreftdødeligheten reduseres med 25-31 prosent blant de som inviteres til screening, og en reduksjon på 38-48 prosent blant de som faktisk deltar. Overdiagnostikk Screeningskeptikerne, blant dem forsker Mette Kalager, som er tidligere leder for Mammografiprogrammet i Norge, har lenge vært opptatt av blant annet overdiagnostisering. – Vi har konkludert med overdiagnostikk på 15-50 prosent, og 6-10 overdiagnostiserte pr. 2500 inviterte, sa Kalager denne uken, på dagskurset ”Screening i helsevesenet” ved Universitet i Oslo. Tar doktorgrad Kalager disputerer for doktorgrad ved Institutt for klinisk medisin 26. september, med tema den norske mammografiscreeningen. Kalager mener at mammografiscreening kun reduserer dødelighet av brystkreft med rundt 10 prosent. Brystkreftdødeligheten i Norge er redusert med nær 30 prosent fra 1986 til 2004. Det meste av denne reduksjonen mener hun kan forklares med bedret behandling og økt oppmerksomhet rundt brystkreft, og ikke mammografi. Håper innholdet formidles Seniorforsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret har hatt en sentral rolle i gruppen som koordinerte arbeidet med samlestudien, som nå er publisert i et spesialnummer av Journal of Medical Screening. Hun håper innholdet vil formidles til målgruppen til Mammografiprogrammet, slik at kvinnene kan ta et informert valg om deltakelse. Videre mener hun spesialnummeret er et viktig dokument for politikere og andre beslutningstakere. – Kan være misvisende I en pressemelding om den nye samlestudien skriver Kreftregisteret at begrepet overdiagnostikk kan være misvisende. – Brystkreft som ikke ville blitt diagnostisert dersom kvinnen ikke hadde deltatt i et screeningprogram blir ofte omtalt som overdiagnostikk. Det er beregnet at 1-10 prosent av brystkrefttilfellene er overdiagnostisert. Gjennomsnittet er 6,5 prosent. Problemet knyttet til overdiagnostikk er at det i dag ikke finnes noen metoder som med tilstrekkelig sikkerhet kan si hvilke svulster som vil utvikle seg og hvilke som vil ”legge seg i dvale”. Falske positive funn Spesialnummeret av Journal of Medical Screening forteller at av 1000 kvinner som screenes 10 ganger, vil rundt 170 bli kalt inn til ekstra røntgenundersøkelser fordi mammogrammene viser tegn til forandringer som må avkreftes at skyldes kreft. I tillegg vil 30 bli innkalt til ekstra undersøkelser hvor de også gjennomgår en nåleprøve hvor resultatet ikke viser kreftceller. Slike screeningundersøkelser omtales som ”falske positive”, og kan skape uro og engstelse hos de aktuelle kvinnene. Spesialnummer Studier viser imidlertid at den uro og angst som oppstår, avtar etter at kvinnene er frikjent for sykdommen. Spesialnummeret inneholder også resultater fra en studie som oppsummerer status på organisering og drift, samt resultater fra tidligindikatorer for effektiviteten av programmene fra 26 screeningprogrammer i 18 land, med resultater fra mer enn 12 millioner screeningundersøkelser. Solveig Hofvind er tilknyttet Hold Pusten som vitenskapelig redaktør.

Mammografiprogrammet

• Det norske Mammografiprogrammet var landsdekkende fra 2005. Målet er å redusere dødeligheten av brystkreft. • Alle kvinner mellom 50-69 år inviteres til å delta i programmet hvert annet år. • Departementet har bevilget 12 millioner kroner til evaluering av Mammografiprogrammet i regi av Forskningsrådet. I tillegg er det andre forskergrupper som arbeider med studier knyttet til programmet, både i og utenfor Kreftregisteret.
Powered by Labrador CMS