Om vann og hukommelse

Dette er et tilsvar på Gjerdes hjørne som står på trykk i Hold Pusten nummer 4 2016 og som også er publisert her på holdpusten.no.Hvis noe hjalp Usain Bolt til OL-gull, var det ikke homeopati, argumenterer Ole André Gjerde i artikkelen «Vannets hukommelse», og henviser til Kristian Gundersens bok «Snåsakoden» ti ganger, og Ben Goldacres bok «Bad Science» fire ganger.

En kilde Gjerde også kunne ha sjekket, er den svensken Robert Hahn, forskningsleder og professor emeritus med over 300 medisinske publikasjoner på CV-en. Hahn har – etter å ha gjennomgått forskningen på homeopati – skrevet at for å ende opp med konklusjonen om at homeopati bare er placebo, er man nødt til å bruke urimelige eksklusjonskriterier (karger.com).«Hahn har – etter å ha gjennomgått forskningen på homeopati – skrevet at for å ende opp med konklusjonen om at homeopati bare er placebo, er man nødt til å bruke urimelige eksklusjonskriterier.»

Gjerdes artikkel starter med en klassisk skeptikerlatterliggjøring av det åpenbare, at homeopatiske medisiner som regel er ekstremt fortynnet. Men hvorfor ikke heller se på forskningen? Cirka 75% av alle laboratorieforsøk med ekstreme fortynninger viser effekt ut over placebo, og 75% av replikasjonene har vært positive (hri-research.org). Og selv forsøk med høy metodologisk kvalitet har vist effekt av ekstreme fortynninger (ncbi.nlm.nih.gov). Det gjøres også mye annen spennende grunnforskning (hri-research.org). Det man videre har funnet ut, er at ekstreme fortynninger ikke er ingenting, men at de inneholder nanopartikler av utgangsstoffet (pubs.acs.org). Professor Iris Bell har publisert flere artikler som dreier seg om nanopartikkelperspektivet (researchgate.net).«Det man videre har funnet ut, er at ekstreme fortynninger ikke er ingenting, men at de inneholder nanopartikler av utgangsstoffet.»

Likhetsloven finner man flere eksempler på innen skolemedisin. Ritalin for hyperaktivitet. Digitoksin for hjerterytmeforstyrrelser. Paracetamol for hodepine (1 g hver annen dag i en måned kan gi hodepine). Gullsalter for artritt. Likhetsloven går historisk helt tilbake til Hippokrates (Linn Boyd, A Study of the Simile in Medicine, Philadelphia: Boericke and Tafel, 1936). Og 14. november 2007 kunne Telemarksavisa fortelle om en pasient som hadde ligget seks år i koma, våknet etter å ha fått sovemedisin. Hyposensibilisering ved allergi blir feilaktig kalt allergivaksine i media, men er en form for homeopati som kalles isopati (hpathy.com).

Gundersen påstår at prøvinger ikke har blitt gjort på nytt. Det er feil. I en blindet prøving greide to av syv homeopater å identifisere riktig middel blant 2372 midler (p<0.001) (ncbi.nlm.nih.gov). Denne prøvingen viser også problemstillingen med skjønn eller dyktighet hos den enkelte homeopat. Jeg har selv vært med på blindete prøvinger, og erfart å kunne verifisere etablert kunnskap. Jeg har også vært prøvingsansvarlig for utprøving av grunnstoff nummer 40, Zirconium. Men jeg er helt enig med Gundersen i at det ville vært ønskelig å se flere prøvinger gjort på ny. Og helt ideelt skulle man samlet en gruppe av pasienter med et lignende symptombilde som fremkom i en prøving (helst flere symptomer i kombinasjon med karakteristiske kvaliteter), og gjort kliniske forsøk. Men så var det det med tilgang på pasienter og forskningsmidler.

Da jeg begynte å studere homeopati, var jeg svært plaget av allergi, og benyttet sjansen til å eksperimentere. En av mine hovedsymptomer var nysing. Mer impulsivt enn veloverveid prøvde jeg Sabadilla C30 som jeg visste hadde mye nysing i symptombildet. Her er det som skjedde: Kort tid etter at jeg har lagt middelet under tungen, forandres mine symptomer. Samtidig med nysingen får jeg kraftig tåreflod, noe som aldri har vært tilfellet tidligere. Jeg får også stikkinger i abdomen som jeg aldri har kjent på den måten. Jeg slår selvfølgelig opp i oversikten over homeopatiske midler og finner: Eyes; lachrymation; sneezing, with – Sabadilla (3-verdi, som betyr sterkt indikert). Sabadilla hadde også 27 rubrikker/symptomer som gikk på stikkende smerter i abdomen. Jeg lærte noe om hvordan Sabadilla C30 virket på meg den dagen. Disse symptomene var ukjente for meg før jeg tok middelet. Jeg ble etter hvert kvitt allergien, med flere forskjellige midler.

Et annet tungtveiende argument for homeopatiens virkning er forsøket med homeoprofylakse på Cuba i 2007 i regi av Finlayinstituttet. Det var marginalt med tilgjengelige vaksiner. 2,3 millioner mennesker fra tre provinsbyer fikk derfor en homeopatisk oppløsning basert på fem forskjellige stammer av leptospirosebakterien, i en C200 potens (fortynnet 1:100 og ristet, 200 ganger). Fem dråper under tungen, gitt to ganger. Administrert av helsepersonell. Man fikk kontroll med epidemien i løpet av to uker! Cuba har nøyaktige statistikker for leptospirose mange år tilbake, og en slik nedgang under en spesielt kraftig regntid, hadde man aldri før registrert. Det var bare i provinsbyene der man ga homeoprofylakse, at man registrerte denne nedgangen. Resultatet ble forsøkt publisert i fem forskjellige medisinske tidskrift, men alle avslo, uten begrunnelse (nhl.no, ncbi.nlm.nih.gov).

Det er ikke her rom for å gjennomgå metaanalysene eller rapporten fra det australske forskningsrådet (NHMRC), som Gjerde refererer til. Men alt dette er tilgjengelig og grundig oppsummert og kommentert på Homeopathy Research Institute sine sider for den interesserte. Dessuten har også professor Robert Hahn en blogg med en grundig gjennomgang av metaanalysene (roberthahn.nu).

Hahnemanns motto: Aude sapere – våg å vite. post@holdpusten.no